To av sakene på dagsorden gjør dette til et vanskelig toppmøte for den rødgrønne regjeringen her hjemme. I begge tilfellene skyldes vanskelighetene regjeringspartiet SV.
Et av temaene på toppmøtet blir planene om et rakettskjold i Europa. SV-leder Kristin Halvorsen gikk for få uker siden ut og krevde norsk veto mot disse planene. Halvorsen vet svært godt at Norge ikke kan sette seg i en slik situasjon, der vi som eneste land sier nei til et rakettskjold. Men med sitt utspill har hun lagt press på statsminister Jens Stoltenberg (Ap). For å tekkes SV må han derfor demonstrere for all verden. Men av hensyn til partnerne i NATO må han likevel bli med på ferden. Det er ingen enkel oppgave for en statsminister som skal fremstå med troverdighet.
Afghanistan blir en av de andre hovedsakene i den rumenske hovedstaden. Taliban synes å utgjøre en stadig sterkere militær trussel i deler av fjellandet. Dette har fått NATOs sentrale kommando til å be medlemslandene om flere soldater. Og fjerne bindingene på de styrkene som allerede er utplassert.
Etter press fra SV har de norske soldatene ikke anledning til å delta i kamper sør i Afghanistan. Dette er den delen av landet hvor Taliban står sterkest. Og hvor våre alliansepartnere har lidd de største tapene. Denne uken mistet Danmark sin 15. soldat.
Både Danmark, Nederland, Canada og andre som har styrker i det urolige Sør-Afghanistan, har kommet med dårlig skjult kritikk mot NATO-land som nekter å sende sine soldater dit. Dette er en kritikk som rammer Norge med full tyngde. Som lojalt NATO-medlem kan vi ikke overlate til andre alliansepartnere å betale den tyngste prisen for en operasjon vi har gitt vår støtte til.
Det er svært krevende for Ap å tekkes pasifistene i SV samtidig som man fører en ansvarlig utenriks— og sikkerhetspolitikk. Toppmøtet i NATO illustrerer til fulle prisen Ap må betale for å regjere med et parti som er basert på motstand mot den samme alliansen.