Hun sendes hjem til omsorgsleiligheten i byen for å dø. Den kommunale hjemmesykepleien får ansvaret for stell og smertebehandling i livets siste fase.
Legene forsvarer hjemsendelsen med at sykehuset har sine rammer. Vi får høre at den gamle damen er ferdigbehandlet. Slik er situasjonen i verdens rikeste land for gamle, syke og hjelpeløse som ikke kan tale sin egen sak.
Sykehuset skriver ut pasienter og overlater ansvaret til kommunen. På kort varsel må det stilles et omfattende apparat til disposisjon. Ved flere anledninger har vi sett at mottaksapparatet ikke er godt nok. Særlig når det gjelder å ta seg av gamle mennesker i terminalfasen.
STELL AV gamle og syke forutsetter tilstedeværelse, kompetanse og ressurser. De skal ha skikkelig pleie, ernæring, aktivitet og livskvalitet. De skal få en verdig avslutning på livet, og ikke måtte gjennomleve et smertehelvete, fordi de ikke får behandlingen de har krav på.
Kristiansand har egne kvalitetskrav til omsorgstjenesten. Forskriften garanterer individuell pleie og oppfølging. Ifølge kravene skal gamle få dekket sine grunnleggende behov og oppleve respekt, egenverdi, tilgjengelighet, trygghet og forutsigbarhet. Slik bevilgningene og bemanningen er nå, er brudd på kvalitetsforskriften ikke til å unngå — verken i institusjonene eller hjemmesykepleien.
MANGLENE I eldreomsorgen er alarmerende, noe både pårørende og ansatte har påpekt lenge. Ressursbehovet er skrikende. Men mer penger er ikke hele svaret på utfordringene. Like viktig er det at de som jobber i eldreomsorgen har utdanningen og kompetansen som trengs. Flere hender er nødvendig, men det må være de riktige hendene.
Fordi eldreomsorgen i kommunen ikke er rustet til å takle alle utfordringene den står overfor, blir hjemsendelsen av en dødssyk gammel kvinne fra sykehuset så hjerteskjærende. En verdig død i trygge omgivelser burde ha vært en selvfølge. Ansvaret for at det ikke er slik hviler tungt på byråkrati og folkevalgte.