De nærmeste årene foreslår rådmannen innstramminger på omkring 40 millioner kroner, og skolene må forberede seg på en enda tøffere økonomisk hverdag.

I Fædrelandsvennen i går tok Ve-rektor Trond Harstad bladet fra munnen. Han mener skoler må legges ned for å gi skoler som får bestå bedre rammevilkår. Harstad tror stordrift er et nødvendig virkemiddel ut av det økonomiske uføret kristiansandsskolen befinner seg i.

Trond Harstad har åpenbart et poeng. Den desentraliserte skolestrukturen i Kristiansand er kostbar. Bare Tromsø av de større kommunene har færre elever per skole enn Kristiansand. Hadde Kristiansand hatt samme skolestørrelse som for eksempel Bærum, ville det vært 12 færre skoler enn nå.

At Kristiansand bruker mye penger på skole er i tråd med hva politikerne har lovet. Det er mange skoler og forholdsvis korte avstander for elevene. Slik har skolene også en viktig nærmiljøfunksjon. Spørsmålet er likevel om det er fornuftig bruk av penger å opprettholde denne strukturen når så mange skoler ikke klarer å holde seg innenfor budsjettene.

Trond Harstad trekker opp en viktig debatt når han retter søkelyset mot skolestrukturen. Dette må også politikerne forholde seg til. Da rådmannen foreslo å legge ned Erkleiv skole i forbindelse med årets budsjett, bøyde politikerne av for press og lot skolen få leve.

Driftsutgiftene i Kristiansand kommune er store. Og de fortsetter å vokse. Kilden vil by på store utfordringer når bygget står ferdig. Det samme vil eldrebølgen som alt er begynt å rulle inn over byen. Prioriteringene fremover blir knallharde, og da kan heller ikke skolestrukturen være hellig.

Å vurdere stordriftsfordeler bør Kristiansand gjøre med et åpent sinn – uten at følelsene løper løpsk. Større skoler får flere ansatte. Det kan tilføre økt kompetanse og virke faglig utviklende. Tilbudet elevene får, må uansett skolestørrelse være det avgjørende. Et viktig spørsmål blir da om det oppnås best i større enheter som driver i balanse eller i mindre og små som opererer med røde tall.