La oss slå det fast med det samme: Utdanningsforbundet ønsker digitale læremidler hjertelig velkommen som en integrert ressurs i fagene. Det vi ikke ønsker er en ensretting av tilgjengelige læremidler i fremtidens skole.

NDLA eies av fylkeskommunene, med unntak av Oslo, og ble opprettet i 2006. NDLA tilbyr gratis digitale læremidler i noen (større) fag i videregående skole. Inneværende måned er det sak til fylkestingene i Norge om å omgjøre NDLA til et IS – Interkommunalt Samarbeid. Med den foreslåtte omorganiseringen av NDLA til et IS-selskap frykter Utdanningsforbundet at NDLA får en for stor skjerming mot konkurranse fra andre forlag. NDLA bør også bli utsatt for sterkere og ikke svakere politisk kontroll.

– Læreplanene i Kunnskapsløftet understreker metodefrihet. I den sammenheng står valg av læremidler sentralt.

– Stortingsmelding nr. 31-2008 – «Kvalitet i skolen» – understreker sterkt blant annet mangfold, etterspørsel og skoleeiers ansvar (s. 74):

«Kompetansemålene i læreplanene impliserer at elevene og lærerne har tilgang til et bredt utvalg varierte og fleksible læremidler, både trykte og digitale og andre kunnskapskilder.»

«Departementet mener at markedet for læremidler fortsatt skal være etterspørselsstyrt. Det er viktig at det er et mangfold på tilbydersiden. KD legger til grunn at også utviklingen av digitale læremidler skal være styrt av kravene i læreplanene og etterspørsel fra skolene selv. Dette krever at skoleeier opptrer som en profesjonell bestiller.»

Det kan se ut som fylkeskommunenes satsing på NDLA svekker mangfoldet og skolenes reelle mulighet for selv å etterspørre læremidler i fremtiden. Ansvaret ligger hos skoleeier, og fylkeskommunene må bidra til at det opprettholdes et marked for tilbydere også utenfor NDLA.

Vi trenger en styrt læremiddelutvikling som sikrer at skolene og lærerne også i fremtiden har profesjonelt handlingsrom, metodefrihet og valgfrihet i forhold til læremidler. Dersom skolene kun henvises til digitale læremidler fra NDLA har opprettelsen av NDLA ført til en læremiddelsituasjon som er dårligere enn den var før prosjektet startet, til tross for Kunnskapsdepartementet gode intensjoner i 2006. Et uttalt mål da var å øke volumet og mangfoldet av digitale læremidler rettet mot videregående skole, ikke å begrense det.

Når fylkeskommunene ønsker å bli læremiddelprodusenter, kan det se ut som om økonomisk innsparing er et viktig motiv. Et av fylkeskommunens argumenter for å satse så sterkt på å bygge opp NDLA er at det ikke finnes lærebøker i alle fag. Likevel har NDLA i første omgang utviklet nettressurser til de store fagene, der det allerede finnes svært gode lærebøker og nettsteder.

Utfordringsbildet beskrives godt av Ine Marie Eriksen Søreide (H), som er leder av Stortingets kirke-, utdannings— og forskningskomité:

«Det kan fort bli et sterkt press på skoler og rektorer om å bruke de læremidlene som koster fylkeskommunen minst, altså NDLA. (…) Jeg deler forlagenes bekymring om monopoldannelse og ensretting av læremidler gjennom NDLA. (…) Konkurransen mellom forlag er svært viktig for å utvikle god kvalitet på læremidler. (…) man kan få en monopolsituasjon hvor det ikke lenger er konkurranse i dette markedet,» sier Eriksen.

Evalueringsrapporten over NDLA prosjektet er, ifølge Kunnskapsdepartementet, ventet i løpet av kort tid. Det mangler også en helhetlig pedagogisk strategiplan for læremiddelutviklingen og læremiddelbruken i den videregående skolen. Dette viser at det er for tidlig å vedta NDLAs videre organisering nå.

Fylkestinget skal i dag ta stilling til NDLA som et IS-selskap. Det kan vise seg å bli et veiskille for læremiddelsituasjonen i den videregående skolen. Utdanningsforbundet er meget bekymret, og mener fylkestinget heller bør vurderer å utvikle NDLA til et organisatorisk samarbeid mellom fylkeskommunene, forlagsbransjen, lærernes organisasjoner og Elevorganisasjonen med mål å utvikle flere og bedre læremidler, med særskilt vekt på å utvikle flere digitale læremidler.

Utdanningsforbundet mener det er på høy tid at man utarbeider en overordnet strategiplan for pedagogisk IKT-utvikling og læremiddelbruk i fylkeskommunen: Hvordan ønsker skoleeier å utvikle, og å ta i bruk trykte og digitale læremidler? Hvordan satser skoleeier videre på NDLA for å ivareta ansvaret som en profesjonell bestiller? Hvilken strategi har skoleeier for å sikrer lærernes og skolenes metodefrihet, det pedagogiske og profesjonelle handlingsrommet og mangfoldet av læremidler?

Utdanningsforbundet håper at ufullstendige og urealistiske regnestykker i saksdokumentet ikke skal blende politikere til å styre læremiddelutviklingen i videregående skole mot ensretting og monopolsituasjon. Det er ingen tjent med. Vi ønsker de kloke beslutningene i fylkestinget i dag velkommen.