Likevel fortsetter landets største opposisjonsparti å lefle med den folkelige skepsisen mot at endringene er menneskeskapt. Det er ikke et parti som ønsker å sende sin partileder som statsminister på høstens klimatoppmøte i København, verdig.
Rapport etter rapport konkluderer med det same. Vi beveger oss i retning av FNs klimapanels mest ekstreme prognoser. Den opprinnelige målsettingen om å snu utviklingen før gjennomsnittstemperaturen på kloden stiger med mer enn to grader, synes allerede forlatt. En slik utvikling vil få dramatiske konsekvenser.
Lørdag omtalte vi en fersk norsk rapport som varsler om lag 4 grader høyere gjennomsnittstemperatur her til lands i dette århundret. For Sørlandets del vil dette bety 80 cm. høyere havnivå, snøfrie vintre i lavlandet, mer vind, flom og springflo.
Ikke overraskende sier mer enn halvparten av de spurte i en meningsmåling gjennomført for Dagsavisen i forrige uke at menneskehetens største utfordring fremover er klimatrusselen. Dette bør være en klar melding til de politiske partiene ved inngangen til valgkampen. Dessverre er det ett parti som hittil har meldt seg ut av den klimapolitiske virkeligheten.
Frp har lenge forsøkt å ri to hester i klimadebatten. På den ene siden hånler man av internasjonale rapporter, raljerer med fremtredende aktører som Al Gore og forsøker å gi legitimitet til alle som argumenterer mot at menneskelig aktivitet er en viktig årsak til oppvarmingen. Men samtidig sier partiets ledere seg villige til å gjennomføre enkelte tiltak for å få ned klimautslippene.
En slik dobbelthet kler ikke et stort parti med ambisjoner om regjeringsmakt. Frp har tidligere vist stor evne til å endre politikken på mange felt. Forhåpentligvis vil det samme skje på klimaområdet.