<p>Før hadde vi enkle, gøye fester med en pose pils og kanskje litt chips. Nå hygger vi oss med god mat og enda bedre vin. Når skjedde forandringen? </p><p>Og hvordan? Det lurer jeg veldig på.</p><p></p><p>Jeg tror vi var rundt 17-18 da vi begynte å drikke pils. Min generasjon – jeg er 53 nå – var litt senere ute enn dagens ungdom. Sett i ettertid kan nok det være like greit.</p><p></p><p>I mange år hadde vi ukompliserte, gøye fester: en pose øl og hverdagsklær – dongeri, flanellskorte, islender og gamle militærjakker. Skolene tok vi av oss ved døra. Vi spilte lp-ene våre, holdt intense luftgitarkonserter, danset dårlig (men ivrig), utviste varierende grad av klossethet overfor det annet kjønn, førte forvirrede samtaler, lo hemningsløst og koste ræva av oss. At det kunne bli litt styr utpå morrakvisten av og til, hørte bare til sakens natur. Slik lærer man romslighet av. (Eller hva?)</p><p></p><p>Aller gøyest var holmeturene. Særlig neste formiddag, for da var replikkene alltid så gode.</p><p></p><p>Etter noen år dukket potetchipsen opp på hybler og etter hvert i leiligheter, men ellers fortsatte det som før. Enkle, greie fester.</p><p></p><p>Så ser jeg i dag: Folk stæsjer seg opp i kjoler og dresser. Tar av seg uteskoene når de kommer, tar på seg inneskoene. Det er velkomstdrink, flere dippvarianter, pent dekket bord – noen ganger med sølvtøy! — hvitvin til forrett og rødvin til hovedrett, dessert, kaffe og konjakk, kake, og så drinker etter middagen. Rett nok er konversasjonen ikke alltid like dannet, og ennå kan det vanke litt luftgitarspilling og klåing som strengt tatt ikke burde forekomme (folk er jo gift, for svingende – iallfall de fleste), men fokus har skiftet: fra ”har vi nok øl?” til ”er det nok mat?”</p><p></p><p>Det rare er at menneskene i stor grad er de samme: gode, gamle venner som jeg har festet med siden tidlig ungdom. Fortsatt har vi det gøy sammen. Og tro meg: Snobber er de ikke.</p><p></p><p>Så lurer jeg: Når skjedde disse voldsomme forandringene i sosiale samværsformer? Og hvordan og ikke minst hvorfor? Jeg klarer simpelthen ikke å danne meg et klart bilde av en overgang.</p><p></p><p>En gåte, er det.</p><p></p><p>Noen av oss herrer har snakket om det av og til. Langsomt har kollektivet sirklet seg inn mot en forklaring.</p><p></p><p>Det har med damene å gjøre. Som Harald sier: ”Det begynte da vi ble gift. Damene tok kontroll.”</p><p></p><p>Han har nok et poeng der. Da vi kom inn i mer eller mindre stabile forhold, utviklet damene større ambisjoner hva mat, drikke og stil angår. Det skyldes nok både arv og miljø.</p><p></p><p>Damer er slik.</p><p></p><p>Og slik havnet vi på stilfest-kjøret, vi gutta også. Hadde vi vært en gammel ungkarsgjeng i dag, hadde samlingene garantert vært av enklere karakter. Nippe til ei kasse pils, liksom. Og prate skit.</p><p></p><p>Så tenker jeg: Er det bra eller dårlig at det har blitt som det har blitt?</p><p></p><p>Jeg vet ikke helt. Patetiske ungkarsfester står jeg gjerne over. Samtidig savner jeg de ville, gamle festene helt uten stæsj. En tanke slår meg: Hva om vi herrer fikk damene til å avstå fra maten og stilen for én gangs skyld? Stille i dongeri og vindjakke og nøye seg med pils reker?</p><p></p><p>Men det er nok illusorisk. </p><p></p><p>Akk, ja…</p>
