Etter Hove

Oppstarten av festivalen i Arendal ble av mange tolket inn i det gamle konkurranseforholdet mellom Sørlandets to største byer. På samme måte som flere i Arendal takk på smilebåndet da Quartfestivalen måtte kaste inn håndkleet, er det sannsynligvis enkelte i Kristiansand som ser på avgjørelsen i Aust-Agder tingrett tirsdag med en viss skadefryd. Det er det ingen grunn til. Hove-konkursen er et nederlag for hele Sørlandet.

Denne siste utviklingen i festivalsagaen på Sørlandet bør mane til ettertanke. På kort tid har store festivaler i landsdelens to hovedsteder gått over ende. Dette har skjedd på tross av innsprøytning av mange kommunale millioner. Som hver gang har blitt ledsaget av løfter fra festivalenes ledelse om at neste år skal alt gå så meget bedre.

Ved tildelingen av kommunale midler har politikerne argumentert med at festivalene er viktige for merkevarebyggingen og tilstrømningen av turister til landsdelen. Slike argumenter har avgjort hatt en del for seg. Sannsynligvis har tusenvis av unge fra andre deler av landet fått øynene opp for Sørlandet som ferie— og studiemål gjennom festivalene. Og det er ikke få millioner kroner de besøkende har lagt igjen hos det lokale næringsliv.

Likevel har alt en grense. Ikke minst i en tid da lokalpolitikerne må snu og vende på hver budsjettpost for å finne penger til kommunale kjerneoppgaver. Rockefestivaler er ikke en slik oppgave. En viktig lærdom etter Hove – og Quartfestivalen – er at kommunale millioner ikke bør brukes til å holde kunstig liv i denne typen festivaler.