I dag trer det i kraft endringer i straffeprosessloven som styrker den rettslige stilling til fornærmede, ofrene og deres pårørende i straffesaker. Da lovendringen var til behandling i Stortinget var det ingen uenighet om behovet for en økt innflytelse i rettsapparatet for de som utsettes for de grove kriminelle handlingene, og som igjen har krav på bistandsadvokat bekostet av det offentlige.

Det over 20 år siden ordningen med bistandsadvokater ble innført i norsk rettsvesen. Blant de konservative jurister var denne reformen ikke helt enkel å forholde seg til. Mange hadde også en frykt for at bistandsadvokatene skulle få en rolle som hjelpeaktor. I årenes løp har det etablert seg en praksis som ikke har skapt noen rollekonflikter.

Fra i dag av skal i utgangspunktet de fornærmede forklare seg først i de saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat. Retten får dermed ikke lenger høre den tiltalte først, slik praksis har vært frem til nå. På en rekke områder under etterforskningen av alvorlige saker skal de fornærmede og deres pårørende informeres. Det stilles nye og tydelige krav både til påtalemyndigheten og til domstolene.

Den faglige leder i Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard, har vært en av flere pådrivere i arbeidet med å få styrket partsrettighetene til ofre og pårørende. Austegard og stiftelsen har i denne sammenhengen gjort en god jobb. Austegard er av legning utålmodig i forhold til utvidelse av ofrenes rettigheter. Hun vil gjerne at ofrene og bistandsadvokatene skal ha en enda sterkere rolle under en rettssak. Det er et mål å jobbe mot, fordi kravet på mange måter er legitimt.

Bistandsadvokatene har frem til i dag ikke hatt anledning til å stille spørsmål i retten ut over behovet for å klargjøre offerets situasjon i forhold til oppreisning og erstatning. Nå kan bistandsadvokatene stille alle spørsmål de ønsker. Den bistandsadvokaten som tar på seg rollen som hjelpeaktor har misforstått. Fortsatt er det påtalemyndigheten og aktor som har bevisbyrden.

Prosessendringer i rettsapparatet krever smidighet og juridisk takhøyde. De mange gode og forstandige dommerne i norske rettssaler pleier å sørge for at alle parter tilpasser seg nye tider.