I går fikk Erna Solberg én god og én dårlig nyhet. Den dårlige var målingen på NRK. Den ga rekordlave 11.1 prosents oppslutning.

Den gode var at et samstemmig korps av valgeksperter utropte henne til den klare vinner av tv-debatten der sju partiledere møttes for første gang i denne valgkampen. Av Fædrelandsvennen og Dagbladet fikk hun terningkast 5. VG dro frem sekseren og slo fast at det var statsministertakter over hennes innsats.

Erna Solberg har slitt i motvind som Høyre-leder nesten hele sin tid i jobben. Fremskrittspartiet har spist seg inn i velgermassen, og inntil nå har det sett ut som om partiet var på vei mot et rekorddårlig valg. Det ville betydd Høyrelederens politiske endelikt.

Men det var før mandagens tv-debatt.

Der var hun kveldens midtpunkt, og overraskelse. Stødig, selvsikker, tydelig på eget partis politikk, tilsynelatende hevet over småkrangelen noen av de andre holdt på med.

NRKs meningsmåling var tatt opp før tv-debatten. Vi vet at velgermassen er ustabil, faktisk i slik grad at 11-12 prosent av velgerne først bestemmer seg på valgdagen. Det er også slik at valg handler om mer enn politisk innhold. Det handler om inntrykket velgerne får av kandidatene. Mandag fremstod Høyre-lederen på sitt best ei tv-ruta.

Erna Solberg er ikke den mest elegante. Hun er ikke den mest slagferdige. Heller ikke den mest karismatiske.

Men hun er sta. Hun har utholdenhet. Hun har kjempet seg gjennom motgang tidligere. Og hun har en sak og et prosjekt hun tror på.

I går lå Høyre på 11,1 prosent på meningsmålingen. Jeg blir ikke overrasket om partiet ser 16-tallet på valgnatten. Da vil Erna Solberg fortsette som partileder. Kanskje åpner også muligheten seg for andre og større jobber.