I den anledning presenterte jeg noen tanker om nye funksjoner og potensielle aktører i en kronikk sist lørdag. Gunvald Opstad mener at jeg med det kupper arbeidet for å bevare det gamle teatret, først og fremst fordi han påpeker at jeg mente noe annet for ett år siden enn jeg gjør nå. Den gang reagerte jeg på at statsviter Erling Dokk Holms mente at debatten om Agder Teater «hadde ikke skjedd i Bergen», begrunnet med at «ingen ville vurdert å rive Grieghallen.» Det syns jeg var en urimelig parallell. Grieghallen, ferdigstilt i 1978, er stadig Bergens konserthus, høyst funksjonelt og tilpasset sitt bruksområde. Det motsatte var tilfelle med det forlatte teater, noe som gjorde at jeg åpnet for alternativer til bevaring. Dette fikk jeg mye kritikk for, både faglig basert og politisk motivert. Den kritikken har jeg forsøkt å sortere og gjorde avbikt i en artikkel i her i avisa i januar under tittelen Bevar Agder Teater-bygget!.

Kulturskolen

Siden den gang har forslaget om å etablere Kulturskolen i kvartalets hjørne kommet opp, noe som sammen med annet press, ikke minst fra Opstad, sannsynligvis har fått beslutningstakerne bort fra

rivingstanken. Dermed er det satt en ny dagsorden der AT-bygget, ikke bare Finnes særprega vegg, er i ferd med å få en uoffisiell bevaringsstatus, og der nye brukerbehov vil bidra til en tilpassing av bygget og til mulig tilstøtende utbygging. Her trengs det mange innspill og flere aktører. Mitt bidrag er å prøve å samle ulike krefter rundt ideen om en ny type Folkets hus, ikke en borg for LO og Ap, men et allbrukshus med konferanse-, konsert-, scenekunst— og kontorfunksjoner i kombinasjon av gammelt og nytt. Dette kaller Petter Benestad et luftslott, en underlig betegnelse på dette stadiet i prosessen. I motsetning til mange gode ønsker for gjenbruk, er dette basert på aktører med langsiktige og stabile bruksbehov. Det er et stort volum som skal fylles, og Kulturskolens behov på 3-4000 kvm tillater rom for ganske mange andre aktører. Til sammenlikning har teaterbygget slik det står i dag et bruksareal på 2000 kvm, og med nybygg og bruksendringer vil arealene mangedobles.

Nytt kompleks

En ny dagsorden er også satt for spørsmålet om hvem som skal eie, bygge og drive et eventuelt nytt kompleks. Nå ser vi muligheten avtegne seg for at private kan komme inn og redde kommunen med et offentlig-privat samarbeid (OPS) som i korthet går ut på at vi bygger, dere leier. Dette er en modell med to avgjørende svakheter: Den forutsetter overdragelse av offentlig eiendom til private, der kommunen heller bør sørge for å beholde arvesølvet på egne hender. Og den koster mer i det lange løp enn det kommunalt eie og ditto drift gjør. Noen vil gjøre dette til en enkel debatt om ikke å ta opp flere kommunale lån p.g.a. byens nåværende gjeldstak. Rødt vil problematisere dette og kjempe for offentlig eie, for en fornuftig byøkologisk bevaring og kommunal forvaltning.