Jeg har fått flere henvendelser fra folk og organisasjoner som mener at dette kan være en god idé og har bidrag å komme med.

Lokale organisasjoner

Norge bidrar årlig med store midler gjennom EØS-avtalen til de nye EU-landene, inkludert Romania. Midlene går i hovedsak til lokale organisasjoner i offentlig-, privat— og frivillig sektor. Mange av prosjektene krever

at det skal være en norsk partner involvert. Den norske innsatsen blir finansiert, men det er den rumenske organisasjonen som er ansvarlig. Det er allerede i dag en lang rekke norske bedrifter, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og offentlige etater som er engasjert i ulike utviklingsprosjekter i Romania. Også i årene som kommer vil Norge bruke store midler og en viktig side ved prosjektene er altså at en norsk partner skal være involvert.

Sett fra min side er det derfor absolutt realistisk at Kristiansand kan bidra i utviklingen av et prosjekt rettet mot rom-folk i Romania. Kristiansands bidrag vil ventelig først og fremst være kompetanse. Denne kompetansen finnes i den kommunale organisasjonen, men også andre krefter bør trekkes med. Innholdet i prosjektet må utvikles sammen med lokal partner i Romania, men f.eks vil kunne bestå i å utvikle tiltak for å sikre rom-folk skolegang og bidra til jobb-skaping. Innsatsen vil bli finansiert gjennom EØS-midler og vil således ikke belaste by-kassa. De som ikke har tro på at det er mulig å få i gang et prosjekt, bør legge merke til at Oslo kommune allerede har fått ca 4,3 millioner til et forprosjekt.

Manglende kunnskap

Fædrelandsvennens lederartikkel 26.02 omtaler ideen og tviler på at det er realistisk for en by langt borte å bistå i Romania. Jeg tror dette synspunktet må basere seg på manglende kunnskap om EØS-midlene og hvordan norske partnere kan bidra. Det er etter min vurdering absolutt realistisk å få i gang et fornuftig prosjekt som kan gjøre en forskjell. Og hvis flere storbyer i Norge går sammen om et initiativ, kan vi sammen få til noe overfor mennesker som ikke er så velsignet som oss.

Man skal selvfølgelig være kritisk og nøktern til hvordan et prosjekt kan organiseres, finansieres og gjennomføres. Man skal også være kritisk til blå-øyde nordmenn som tror de kan løse verdensproblemer raskt og effektivt. Norsk u-hjelps-historie er full av grimme eksempler. Men det er neppe klokt å stemple en idé som urealistisk før man har undersøkt mulighetene nærmere. Det mener jeg Kristiansand bør gjøre.