Denne sommeren er det 15 år siden Protestfestivalen startet som et ellevilt stunt; vilt, men med fullt alvor og i frustrasjon over den tidsånden vi opplevde på terskelen til et nytt tusenår. I Markens sto advokat Cato Schiøtz og nå avdøde Steinar Lem for åpningen av en festival vi den gang ikke ante at skulle eksistere femten år frem i tid. Med oss som støttespillere hadde vi foruten Lem forfatterne Vigdis Hjorth og Jon Michelet. Dessuten var Verdikommisjonen og Erik Dammanns Forum for systemdebatt samarbeidspartnere.

Det foregikk debatter, foredrag og konserter overalt i byen, gjerne samtidig. Noe har vi lært gjennom årene. Vi hadde heller ikke tenkt på penger til markedsføring. Med gru husker vi Ole Paus sto på Kick og sang for noen få sjeler, mens folk passerte og overraskende utbrøt: «Jøss, der står jo Ole Paus». «Dette er det rareste jeg noen gang har vært med på», uttalte Paus selv. Han skulle komme til å delta også to ganger senere, og da for atskillig flere.

Kulturrådet misfornøyd med kvaliteten på Protestfestivalen - fjerner støttenEtter det første året ble festivalen slaktet fullstendig av Fædrelandsvennen. På lederplass ble det uttalt at dette ikke måtte skje igjen. Redaktør den gang var Finn Holmer-Hoven. Den 19. juni i år var han en av mange som stilte opp til jubileumsintervju på Radio Sør for å snakke om de femten årene med Protestfestival i byen. «Ja, vi var negative til festivalen den gang, men det snudde,» sa gammelredaktøren og føyde til at han var skuffet over at avisen i dag ikke følger opp festivalen på samme måte.

Den mørke ettersommeren i 2000, mens sola varmet de fleste sørlendinger, fikk vi erfare at all PR er god PR. Fædrelandsvennen kalte inn arrangørene til intervju, vi bestemte oss for å bare snakke om neste år. Året etter snudde det. All medieomtalen første året, til tross for at den var negativ, skaffet oss publikum året etter.

Årene som fulgte til og med 2008 var en eneste stor opptur, selv om økonomien alltid har vært en vrien følgesvenn. Vi ble kvitt gjelda fra de første årene da Kris Kristofferson dukket opp for å holde støttekonsert på bursdagen sin 22. juni 2004. På det meste hadde vi i disse åra 6000-7000 publikummere i festivaluka. Vi husker at 500 mennesker satt på Kunsthallen en sen lørdagskveld for å snakke om selvmord, men også at hundre personer måtte gjøre vendereis fra et fullsatt Victoria, da den danske professor og ateist Helmuth Nyborg skulle fortelle sørlendinger at kristne er dummere enn ateister.

Mange trodde Fædrelandsvennen drepte festivalen som nyfødt, men avisen var i stedet med på å gjøre den levedyktig. I mange år var «Fevennen» en trofast følgesvenn. Enkelte år omtalte den nesten alt som skjedde under festivalen. Endringen kom i 2009 og er blitt forsterket de senere årene. Avisens dekning er blitt mer og mer borte. Taushet er langt verre enn kritikk, dersom man vil drepe et prosjekt.

Vi vet at kontroversielle emner og meninger provoserer, men noe av hensikten er nettopp å ta opp tematikk og synspunkt som til enhver tid ellers ikke diskuteres eller fremmes i media. Festivallederne opplevde langt større motstand etter å ha gitt stemme til de konservative i striden rundt ekteskapsloven i 2008, enn da Hells Angels senere ble invitert.

Det var interessant å følge intervjuene på Radio Sør 19. juni. Læreren Knut O. Mygland fortalte at han hadde fått utvidet sin lærerkompetanse ved å gå på Protestfestivalen. Filosofen Hans Herlof Grelland fortalte at han hadde fått utvidet sitt filosofiske felt og lært mye av festivalens program.

Omtrent samtidig som det er 15 år siden Protestfestivalens fødsel, lanseres programmet for årets festival, den 16. i rekken. Vi kan røpe noe: Barnevernet, hjemmelekser, ulikheter i Norge og i verden, samt «det nye Nato» skal under lupen. I tillegg blir det fokus på noe ingen av oss kommer utenom, døden. Bob Geldofs besøk er allerede lansert, men mange andre spennende navn står på plakaten. Tidligere fylkeslege Kristian Hagestad, som har vært festivalleders rådgiver i programarbeidet, hevdet i intervjuet med Radio Sør at årets program er blant de beste noensinne. Da er det opp til byen og ta imot Protestfestivalen slik den fortjener, påpekte han. Vi håper det også gjelder Fædrelandsvennen.

Kan vi håpe at 2015 blir et år da avisens dekning av festivalen — med ros eller kritikk - fører til rekordmye publikum og nye abonnenter til avisen?