Geir Jørgensen

En stor undersøkelse fra Agderforskning viser at lønnsomheten for mekaniske industribedrifter på Sørlandet er mer enn halvert fra tiden før finanskrisen, og i 2012 lå i gjennomsnitt bare 2,8 øre av hver salgskrone igjen som driftsresultat i bedriftene. Kostnadsnivået har økt kraftig de siste årene, mens kvalitetsforskjellene i forhold til konkurrentene i andre land minker. Dette gjør det vanskelig å kompensere høyere kostnader med økte priser. Samtidig er mye av mekanisk industri i Agder oljerelatert. Siden sommeren har oljeprisen falt med 50 prosent, og oljeselskapene reduserer investeringene. Denne utviklingen vil gi mange bedrifter store utfordringer.

Regionalt ambisjonsnivå

Den største svakheten for en rekke små— og mellomstore bedrifter er at de ikke har egne produkter, men produserer på kravspesifikasjon fra andre. Et regionalt ambisjonsnivå begrenser utviklingen, og de er ofte avhengig av noen få store oljerelaterte kunder. Dette gjør lønnsomhetspotensialet mindre og bedriftene sårbare. Kulturen og strategien fremmer små forbedringer fremfor større innovasjoner, og bedriftene har ofte lite fokus på utvikling av nye produkter, markeder og forretningsmodeller. Dette har medført at store investeringer er bundet opp i sårbar aktivitet med relativt lav avkastning.

I 2012 lå i gjennomsnitt bare 2,8 øre av hver salgskrone igjen som driftsresultat i bedriftene.

Fremtiden for mekanisk industri i høykostlandet Norge er ikke å være en arbeidsintensiv generalist, men en kunnskapsintensiv spesialist med egne teknologiprodukter. Bedriftenes muligheter ligger i å utvikle produkter til kundesegment hvor kvalitetskravene er høye og betalingsviljen er stor. Samtidig er det et potensial i å forbedre produksjonsprosessene slik at disse er effektive, fleksible og gir god kvalitetssikring. Dette er løsningen på det som har blitt kalt det norske produktivitetsgapet i det politiske ordskiftet.

Gode forutsetninger

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En stor undersøkelse fra Agderforskning viser at lønnsomheten for mekaniske industribedrifter på Sørlandet er mer enn halvert fra tiden før finanskrisen, skriver artikkelforfatteren. Bildet viser monterings- og testhallen ut i Eiken Mekaniske Verksted. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Mekanisk industri i Agder har gode forutsetninger for å gripe disse mulighetene. Eierne er opptatt av bedriftenes langsiktige utvikling og har investeringsvilje til tross for trusselbildet og små marginer. Lederne har ofte lang bransjeerfaring og god kjennskap til prosesser, produkter og kunder, noe som gjør at de har tillit og tar raske beslutninger. Fagarbeiderne har stor kunnskap, gode ferdigheter og ofte lang erfaring, og de deltar aktivt i utviklingsarbeid. Bedriftenes konkurransefortrinn er resultatet av en rekke små forbedringer basert på erfaringer i det daglige arbeidet og innspill fra kundene.Det er ikke mulig å konkurrere på pris i en arbeidsintensiv, mekanisk industri i høykostlandet Norge. Bedriftene bør derfor rette oppmerksomheten mot markeder hvor kundene etterspør kompetanse, innovativ

teknologi og sofistikerte løsninger, og hvor de kan utvikle unike fortrinn som forsvarer et høyt norsk kostnadsnivå. Dette vil ofte være smale nisjer og ikke brede markeder hvor prispresset er stort fordi produktene er standardiserte og betalingsviljen er lav. Ved å betrakte hele verden som et potensielt marked, kan kundegrunnlaget bli betydelig selv om nisjen er smal.

Skape egen fremtid

Det er gjennom å utvikle og eie egne produkter bedriftene selv kan skape sin egen fremtid. Lønnsomheten ved å selge varer eller tjenester basert på egen teknologi og under egen merkevare er normalt høyere enn å selge arbeidstimer eller kapasitet. Egne produkter gir bedriftene også tilgang til et attraktivt marked for service— og vedlikehold. Fordi behovet for service og vedlikehold øker når nyinvesteringer utsettes i dårlige tider, er dette markedet ofte mot-syklisk. Dette gjør bedriftene mer lønnsomme og mindre sårbare. Det er bedre å eie eget gårdsbruk enn å være leilending.

Den største svakheten for en rekke små- og mellomstore bedrifter er at de ikke har egne produkter.

Erkjennelsen av at produksjonen finner sted i et høykostland gjør det nødvendig å arbeide kontinuerlig med effektivisering. Bedriftene bør derfor hele tiden arbeide med å iverksette tiltak som kan redusere kostnadene per produserte enhet. Utvikling av egne, unike teknologiprodukter kundene er villige til å betale en høyere pris for sammen med effektiviseringstiltak som reduserer kostnadene, vil øke lønnsomheten i hver arbeidstime. Dette er oppskriften for å overleve på sikt.

Resultatene i bedriftene vil alltid være en konsekvens av hvordan medarbeiderne bruker ressursene de har til rådighet for å utvikle og produsere produkter som verdsettes av kundene. Hvordan medarbeiderne løser disse oppgavene, er avhengig av deres kunnskap, ferdigheter og erfaring. Kompetanse blir derfor avgjørende. Industrien i Agder har fagarbeidere i verdensklasse, men kontinuerlig kompetanseutvikling blir likevel nødvendig for å møte næringens trusler.Utfordringene mekanisk industri står overfor må møtes med handling. Små, skrittvise forbedringer er ikke lenger tilstrekkelig. Raske og lange sprang blir nødvendig. Utgangspunktet må være at industribedrifter i Norge er avhengige av å tilby noe annet enn konkurrentene i lavkostland. Fokusert differensiering er stikkordene, og anbefalingen er klar: Spesialiser bedriften på områder hvor den har forutsetninger for å bli bedre enn konkurrentene og hvor kundene er villige til å betale for kvalitet.