Når vi i disse dager hyller Dr. Mohammad Yunus for tildelingen av Nobels fredspris, hyller vi en mann som har gitt millioner av mennesker verdighet, selvstendighet og mulighet for et liv utenfor fattigdommen. Telenor hilser også en venn og partner, som gjennom sine tanker om, og innsats for, mikrokreditt, ga oss en helt ny tilnærming til mobilvirksomhet i utviklingsland.
I 1996, da samarbeidet begynte, var det i virkeligheten delte meninger i Telenor om hvorvidt vi skulle engasjere oss i land med så lav gjennomsnittsinntekt og et så lite utviklet næringsliv som i Bangladesh. Mobiltelefonen var riktignok ikke lenger et high tech verktøy for de få, men den ble nok av de aller fleste sett på som en del av et høyt utviklet næringsliv og et velstående privatliv.
Daværende konsernsjef Tormod Hermansen, sammen med enkelte andre, argumenterte imidlertid for at mobilvirksomhet i utviklingsland både ville gi god langsiktig avkastning for Telenor og bidra til økonomisk utvikling i disse landene. Og slik er det blitt, i første omgang virkeliggjort gjennom samarbeidet med Grameen Bank i mobilselskapet GrameenPhone, som i dag har nærmere 10 millioner abonnenter.
Det er i denne sammenhengen viktig å forstå at Dr. Yunus’ innsats er banebrytende, fordi han koblet sitt humanitære engasjement med en ny økonomisk innsikt. Hans mikrokreditt er ikke gaver eller subsidier. Mikrokreditt er lån som er rentebærende og som skal betales tilbake. Dette er små lån, derfor navnet, som er tilpasset de økonomiske omstendighetene og som frigjør nye ressurser der de settes inn.
Samarbeidet mellom Telenor og Grameen Bank er derfor et forretningsmessig samarbeid. GrameenPhone virkeliggjorde ideen om mikrokreditt på et nytt område. Innenfor rammen av et vanlig mobilselskap finner vi The Village Phone Ladies: Kvinner som gjennom mobilnettet, en mobiltelefon og et abonnement, finansiert gjennom mikrokreditt, har etablert seg som landsbyens kommunikasjonssentral. Telefonen lånes ut til dem som trenger den og «the ladies» tjener penger på et lite påslag på ringeprisen.
Det er i dag over 250.000 landsbytelefoner i Bangladesh. De representerer en ny tjeneste, de åpner mulighet for kommunikasjon mellom isolerte landsbyer, de skaper grunnlag for ny økonomisk aktivitet, samtidig som den eksisterende økonomien effektiviseres. Tjenesten er nå tilgjengelig for 60 millioner mennesker på landsbygda og gjennomsnittlig telefonbruk for kvinnene er dobbelt så stor som for vanlige forretningsfolk.
Det vi opplever i Bangladesh, bekreftes av våre erfaringer i andre, mindre utviklede økonomier. Mobiltelefonen gjør en forskjell. Dette er områder hvor det ikke finnes annen utbygget infrastruktur for kommunikasjon. Faste telefoner er få og det er langt mellom dem. Erfaringene fra de siste årene viser også at det kan være mulig å hoppe over teknologitrinn i utviklingsprosessen, slik vi har sett den i vårt eget land. I utviklingsland vil mobiltelefoni, kombinert med trådløst internett, kunne skape forutsetninger for tjenestetilbud som utvikler jordbrukssamfunn til mer tjenesteytende økonomier, uten den tunge industrialiseringen vi har hatt i vår del av verden.
Erfaringen fra Bangladesh viser at det kan åpnes opp for utvikling som strekker seg langt ut over mobilteknologien, men som har sin forankring i den. Kombinasjonen av Dr. Yunus’ innsikt om nye økonomiske forutsetninger for så vel personlig frigjøring som ny kreativitet og vekst, får økt virkning og rekkeveide, sammen med de nye kommunikasjonsteknologiene.
Det er gjort beregninger over hvor stort dette bidraget kan være. Undersøkelser fra en rekke utviklingsland, gjennomført av blant andre professor Leonard Waverman ved London Business School, antyder at bidraget kan være meget stort. Professor Waverman presenterte disse studiene på et seminar Telenor arrangerte i Kiev i vår. Studiene indikerer en klar sammenheng mellom økt mobilpenetrasjon og økt økonomisk vekst, da spesielt i utviklingsland. Med en økning i mobiltetthet med 10 prosent vil landet kunne oppleve en vekst i bruttonasjonalprodukt på 0,6 prosent. Selv om dette skulle vise seg å være for optimistisk, må vi regne med en betydelig positiv økonomisk effekt av en konkret, tilgjengelig teknologi.
En studie fra TeleCommons Development Group (TDG) i Canada for The Canadian International Development Agency viser at landsbytelefonene har vesentlige sosiale og økonomiske virkninger
Vi vet at mobiltelefonen i utviklingslandene påvirker de økonomiske aktivitetene, ved at de benyttes ved kjøp og salg, ved at de er med på å utvide tilgjengelige markeder og ved at de er en del av en lang rekke andre økonomiske transaksjoner.
Vi vet også at den enkelte mobilbruker bruker telefonen langt mindre enn vi gjør. Verden har i dag 2,5 milliarder mobilbrukere, og antallet forventes å øke raskt, ikke minst i utviklingsland. Utfordringen nå er å både å skaffe disse brukerne tilgang til mobilnettene til en langt lavere pris enn det vi er vant til å betale, og å gjøre dette lønnsomt for mobilselskapene. Får vi det til, vil det bidra til å forandre verden.