Politikerne lover gjerne mye til alle gode formål i forbindelse med både valg og budsjettrunder. Når hverdagen kommer, blir beløpene ofte langt mindre enn det vi ble forespeilet. I stedet for økte bevilgninger, pålegges etatene nye nedskjæringer. Når kommunen ved årsoppgjøret opererer med et overskudd i 100-millionersklassen, går det på troverdigheten løs for politikerne.
Hvert eneste år er det en kamp om midler til eldreomsorgen. Vi lager reportasjer om uakseptable forhold på sykehjem og i hjemmehjelpen. Gamle og syke får ikke det tilbudet de skal ha. Antall hjemmebesøk kuttes til et minimum, og på institusjonene er det for få ansatte. En jevn strøm av leserbrev til vår avis fra pårørende forteller om uakseptable forhold for mange gamle og syke.
I skolesektoren er også bevilgningene for små. Ikke minst gjelder dette for elever som trenger ekstra oppfølging. Barn og unge med spesielle behov får enten ikke det antall timer ekspertisen mener de har behov for, eller de får ikke noe ekstra i det hele tatt. For alle som har kjempet for mer ressurser vil opplysningen om det store overskuddet være vond å fordøye.
Vi omtalte overskuddet i avisen i går. Samme dag hadde vi intervju med en beboer på Grimtunet sykehjem. Hun klager over at aktivitetstilbudet er for dårlig. Det skyldes at aktivitører er sagt opp for å spare penger. For de gamle betyr det at de sjelden kommer ut i frisk luft. En fersk undersøkelse viser at mange er misfornøyd med aktivitetstilbudet.
Nå kan det hevdes at kommuneledelsen ikke kunne vite at overskuddet ble så stort. Det tilskrives høyere skatteinngang enn beregnet, merinntekter fra fond og lavere utgifter til pensjon. Men samtidig har etatene gått med overskudd. Blant annet hadde helse— og sosialsektoren et pluss på 8,5 millioner kroner. I forhold til de store udekkede behovene, er det uheldig at budsjetterte midler ikke brukes. I kommunal forvaltning skal det ikke være slik at skoleelever, gamle og syke må lide mens budsjettene går med millioner i pluss.