Agder-fylkene kommer sammen med Finnmark og Nordland dårligst ut.

I forrige uke ble den internasjonale Pisa-undersøkelsen presentert. Den viser at norske skoleelever sakker akterut i forhold til jevnaldrende i andre land. I lys av at norske elever ikke hevder seg internasjonalt, og at elever i vår landsdel ikke når opp nasjonalt, må vi kunne fastslå at skolene i sør står overfor en formidabel utfordring.

Nasjonale prøver kartlegger elevenes grunnleggende kunnskaper i basisfagene norsk, matte og engelsk. En oversikt over elevenes faglige nivå vil gi skolene nyttig informasjon om hvor innsatsen må styrkes for å bedre kvaliteten på undervisningen.

Ikke uventet kommer organiseringen av norsk skole i fokus når resultatene uteblir. Det er strid om klasseorganisering eller åpne landskap, hvor elever skifter til stadig nye grupper. Noen mener pendelen har svingt for langt ut, og at det må strammes inn.

Arbeidsmåtene og pedagogikken er blitt endret de siste årene. Det har vært lagt vekt på ansvar for egen læring, samarbeid og kommunikasjon — med læreren som veileder mer enn en tydelig faglig leder. Dette kan være arbeidsformer som favoriserer motiverte og modne elever, og gir umotiverte elever muligheten til å sluntre unna.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) hevder elevenes familiebakgrunn er avgjørende for skoleprestasjonene. Det kan selvsagt ha noe for seg, men vi tror likevel det blir for enkelt å forklare forskjeller elevene imellom med foreldrenes utdanningsnivå.

Vi mener læreren er den viktigste faktoren i norsk skole. Ikke noe tyder på at norske elever har dårligere for å lære enn barn i andre land, eller at elever i Agder-fylkene ikke skal være på høyden med jevnaldrende i resten av landet. Derfor må søkelyset rettes mot lærerens kompetanse, forutsetninger og engasjement, elementer som må være på plass for at han skal kunne opptre som en tydelig og god pedagogisk og faglig leder for elevene.