Det vi har fått er 100 dager med politisk turbulens og en flertallsregjering som holder seg med sin egen opposisjon utenfor regjeringskollegiet.
Vi har neppe hatt en koalisjonsregjering med så store indre spenninger som dem man finner i regjeringen Stoltenberg. Og når fremtredende tillitsvalgte i SV kunngjør at partiets oppgave nærmest er å drive en kontinuerlig aksjonslinje mot regjeringen for å få gjennom deres primære standpunkter, kan man spørre seg hva som er forskjellen på en mindretallsregjering og flertallsregjeringen Stoltenberg.
Skal SV har statsråder som mener noe som regjeringsmedlemmer og agiterer for andre standpunkter som partimedlemmer, har vi fått en underlig politisk situasjon.