Helt siden det første asylbygget på Eg ble oppført, har en kjent til de vanskelige grunnforholdene og kvikkleiren. Det er ufattelig at en vil øke bygningsmassen på Eg så lenge dette er klassifisert som distriktets dårligste byggegrunn.

Hvis kvikkleiren blir belastet eller utsatt for omrøring, kollapser massene og blir til en flytende suppe. Da blir det utglidning og skred. Den siste store katastrofen med kvikkleire fant sted i 2015, da Sjeggestadbrua i Vestfold gav etter og ble stengt. Et leirras forårsaket av en bulldoser, førte til at flere av brupillarene sviktet.

Les også :

Da Sørlandet sykehus HF ble bygget på 1980-tallet på Eg, ble det støpt store pelehoder i betong for å hindre omrøring av leiremasser. Dette var også et risikoprosjekt dengang. Etter krigen ble det anlagt flere sandtak i Otra. I en periode var det 3 stk. sandtak i elven som tok opp tusenvis av kubikk med sand til betongproduksjon. Elveløpet ble forandret og det oppstod flere nye problemer.

Dengang var det gårdsbruk på Eg. Det ble registrert store bevegelser i jordmassene på Eg og utglidninger. En valgte da å avvikle det siste sandtaket som lå i Klynga. Deretter opphørte gårdsdriften på Eg. Siden dengang har jordene på Eg ligget i ro.

I den nye planen for området på Egsjordene, har en prosjektert med å dekke til skråningen ned mot Otra med grove steinmasser. Dette må være et signal til politikere at området er beheftet med risiko og ikke egnet til bebyggelse.