Svart arbeid er et samfunnsproblem som ikke skal undervurderes. Det undergraver den alminnelige aksept for skatte— og avgiftssystemets nødvendige rolle i et fungerende demokrati, det reduserer inntektene det offentlige trenger for å yte tjenester overfor innbyggerne, og erfaringsmessig er det ofte forbundet med dårlig standard innen helse, miljø og sikkerhet. Sagt på en annen måte: Problemene knyttet til svart arbeid er av moralsk, økonomisk og sikkerhetsmessig karakter.

Lørdag brakte vi en reportasje hvor Per Anders Olsen, næringspolitisk talsmann for Kristiansand Håndverkerforening, tok til orde for innføring av rot-fradrag etter svensk modell. Forkortelsen står for rehabilitering, ombygging og tilbygg. Tanken er at arbeid - ikke materialer - som inngår i slike håndverker-dominerte oppdrag skal gi et skattefradrag på 50 prosent, maksimert til 50.000 kroner per år og huseier. Slik skal motivasjonen for å benytte svart arbeid elimineres. Så er Olsen, Finansdepartementet og et par Frp-politikere uenige om omfanget av svart arbeid, og om et rot-fradrag vil gi flere eller færre kroner inn i statskassa.

Per Anders Olsen har fremført sin rot-argumentasjon hos oss tidligere, blant annet i september i fjor. Da kom han med angrep på polske arbeidsinnvandrere, men ble irettesatt av næringspolitikkdirektør Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening, som minnet om at arbeidstakere av alle nasjonaliteter jobber svart. Denne gangen omtaler Olsen både norske og utenlandske aktører, men hevder samtidig at den seriøse delen av håndverkebransjen er i krise.

Vi er skeptisk til ideen om et rot-fradrag. Vi ser for oss at ordningen kan ha uheldige konsekvenser fordelingsmessig; at de som har best råd til å pusse opp og bygge ut, også er de som vil ha størst nytte av rot-fradraget. Det er ikke slik fordelingspolitikk skal drives. Vi minner også om at utbredelsen av svart arbeid henger direkte sammen med etterspørselen etter og aksepten for fenomenet i befolkningen. Utsagnet kan virke lettvint, men vi mener det er rett vei å gå: Her trengs både et effektivt kontrollsystem og holdningsskapende arbeid over tid.

Det er ikke slik fordelingspolitikk skal drives.