Ordningen med pant på flasker og annen drikkeemballasje har vært en stor suksess. I land hvor man ikke har tilsvarende gevinst ved å levere tilbake en flaske eller boks, ser som regel omgivelsene annerledes ut. Vår ordning har vært en god ordning for miljøet.
Derfor er det beklagelig at utviklingen nå ser ut til å snu. Stadig flere produsenter legger om til å produsere mer drikke på engangsemballasje som det ikke er pant på. Denne uka begynte også tradisjonsrike Christianssands Bryggeri med slik tapping. Begrunnelsen er at dagligvaregrossistene overtar distribusjonen fra CB fra 1. april i år, og disse grossistene vil ikke ha returflasker.
Det paradoksale er at heller ikke forbrukeren tjener på denne omleggingen. For selv om panten forsvinner, blir de nye flaskene dyrere i butikken. Grunnen er at dagens flasker har lavere kostnader nettopp på grunn av gjenbruken. Engangsflaskene er tillagt ekstra avgifter, og emballasjekostnadene er høyere. Derfor vil for eksempel den nye engangsflasken fra CB ha en utsalgspris som er over tre kroner dyrere.
Det er ikke engangsflasken i seg selv som er problemet. Men fraværet av pant. Samtidig har utviklingen i det stille gått så langt at det knapt nok er noe tema en gang. Stein Gunnar Hagala hos LO-forbundet Norsk Nærings og Nytelsesarbeiderforbund (NNN) fortalte onsdag til oss at arbeidsplassene til flere hundre mennesker innen mottak, vask og gjenbruk av brus— og ølflasker er borte fordi de store produsentene har gått over til engangsemballasje. Det er også en del av bildet at mikrobryggeriene, som det nå er flere hundre av, uten unntak benytter engangsemballasje av glass.
Bildet er på ingen måte helsvart. Fortsatt vil det produseres drikke på emballasje med pant. Men utviklingen går i feil retning, og den bør snus. Miljøvernmyndighetene bør, gjerne i samarbeid med bryggerinæringen, vurdere nye former for incentiver på innlevering av drikkeemballasje, fra alle typer produsenter.