Det norske feltsykehuset i Tsjad er nå operativt. Våre ingeniørsoldater har fått utstyret fram, gravd brønner, lagt kloakk i rør og generelt gjort en fremragende innsats under til dels svært vanskelige forhold. Det er et meget moderne feltsykehus som nå fremstår. I tillegg til selve sykehuset med diverse støtteelementer deltar Norge også med et brønnborerteam. Begge er kapasiteter som er sterkt etterspurt av FN.

Feltsykehuset, som består av rundt 150 personer, skal være i Tsjad i ett år. Et feltsykehus er en viktig komponent i enhver militær operasjon, så også i FN-styrken MINURCAT II i Tsjad. Det samme miljøet har tidligere vært i tjeneste i Afghanistan og stått på beredskap for den nordiske EU-styrken, og Norge har tradisjoner for silke bidrag til internasjonale operasjoner helt tilbake til Tysklands-brigaden og til NORMASH under Korea-krigen. Et feltsykehus er til for styrken selv; den skal gi moderne medisinsk bistand til soldater, offiserer og annet FN-personell enten de er såret i kamphandlinger eller blitt syke grunnet de krevende hygieniske forholdene i operasjonsområdet.

FN-styrken MINURCAT II skal beskytte de 250 000 flyktningene, de 180 000 internt fordrevne og det humanitære hjelpearbeidet i det østre Tsjad og nordlige deler av Den sentralafrikanske republikk. I tillegg skal den militære komponenten støtte opp under FNs sivile politioperasjon, som også skal bidra til økt sikkerhet for sivilbefolkningen.

Regjeringen la allerede i Soria Moria-erklæringen til rette for økt norsk deltakelse i fredsbevarende operasjoner. Vi var også klare på at Norge skal være en tydelig fredsnasjon. I dette ligger ikke bare en forpliktelse om at Norge skal fortsette arbeidet som fredsmegler i konflikter, men at vi også skal bidra aktivt i militære fredsoperasjoner. I Soria Moria— erklæringen slo vi også fast at vi ville prioritere å delta i operasjoner i regi av FN og NATO fremfor såkalte «koalisjoner av villige».

Denne politikken har regjeringen fulgt opp i praksis. Samtidig som vi har styrket innsatsen i NATOs ISAF-styrke i Afghanistan, har vi arbeidet konsekvent for å øke Norges deltakelse i FN. Derfor var det også at vi i fjor høst tilbød et feltsykehus som støtte til FN-operasjonen MINURCAT II. Bak denne beslutningen ligger også målsettingen om å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden. Vi ønsker å styrke FNs kapasitet og kompetanse til strategisk planlegging og ledelse av komplekse operasjoner med både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige dimensjoner.

FN beskriver den humanitære situasjonen i området som akutt, og over 1,1 millioner mennesker har behov for nødhjelp. Under halvparten mottar i dag slik bistand. Situasjonen i det østre Tsjad er også nært knyttet til konflikten og den humanitære krisen i Darfur, hvor Regjeringen allerede for to år siden hadde en klar ambisjon om å delta militært.

Afrikas grenser eksisterer ofte først og fremst på kartet, og både de politiske og humanitære krisene er tett sammenvevd. Et norsk styrkebidrag til Tsjad må således sees som et bidrag til å avhjelpe situasjonen i hele regionen. Jeg besøkte selv området tidligere i år, og tok med meg inntrykk jeg aldri vil glemme. Dette var inntrykk av ufattelig lidelse, men også av håp hos dem som faktisk hadde fått en form for beskyttelse i noen av flyktningeleirene i området. Det nytter å gjøre en innsats.

Vel så viktig er det også at vårt bidrag med feltsykehuset er en nøkkelfaktor for FNs videre styrkegenerering. Flere av nasjonene som har signalisert at de vil bidra med styrker, satte som en absolutt forutsetning at et moderne feltsykehus med høy standard måtte være tilgjengelig i operasjonsområdet.

Vårt engasjement i MINURCAT II er et konkret uttrykk for vår faste overbevisning om at en verdensorden som er bygget på FN og med FN som en ledende sikkerhetspolitisk aktør er det som sikrer en fredelig sameksistens mellom stater og folk. Vårt ønske om en multilateral verdensorden under FN med vekt på folkeretten og menneskerettighetene er også et uttrykk for internasjonal solidaritet.

Regjeringen har lenge ment at vestlige land i altfor stor grad har overlatt til landene i den tredje verden å stille styrker til FNs aller mest krevende operasjoner. Disse finner i stor grad sted i Afrika. Mer enn 80 % av alle soldater med blå beret kommer fra ikke-vestlige land, og spesielt land i sør. Dette er på den ene side gledelig, fordi det markerer at mange land kan spille konstruktive roller for å fremme fred og sikkerhet. Samtidig mangler ofte disse landene spesialiserte militære kapasiteter som kan gjøre FNs operasjoner mest mulig effektive. Denne type spesialiserte kapasiteter er ofte bedre representert i vestlige land.

Et kirurgisk team på seks personer fra Serbia er en del av den norske kontingenten i Tsjad. Dette er en naturlig fortsettelse av det militærmedisinske samarbeidet mellom våre to land, og et lykkelig eksempel på hvordan et land kan gå fra å være krigførende til fredsskapende på kort tid. Det serbiske innslaget er første gang det moderne, demokratiske Serbia deltar i en internasjonal operasjon overhodet. For Serbia er det et viktig skritt å kunne ta plass blant de stater som kan være en bidragsyter i slike sammenhenger.

Det norske feltsykehuset er i Tsjad for å hjelpe hjelperne. Slik spiller vi en viktig rolle for å muliggjøre denne store FN-operasjonen bestående av politifolk, militære og sivile. Suksessen måles ut fra om FN-lykkes.

Samtidig har vi i denne spesielle operasjonen lagt opp til at eventuell overskuddskapasitet utover sykehusets primære oppdrag skal kunne stilles til disposisjon for det lokale helsevesenet i det østlige Tsjad. Denne beslutningen er gjort etter nøye overveiing og nær kontakt mellom oss, MINURCAT II, Verdens helseorganisasjon i Genève og myndighetene i Tsjad. Tanken er at denne støtten skal gjøres på en slik måte at det bidrar til kompetanseoverføring til lokale krefter, i stedet for å konkurrere med Tsjads eget og svakt utbygde helsevesen.