VG har de siste dagene avslørt at utenriksminister Jonas Gahr Støre har tatt imot fem tepper fra afghanske ledere. I sin tid som forsvarsminister mottok også Anne-Grete Strøm-Erich flere tepper som gaver fra afghanske samfunnstopper. I tillegg har hun fått et dyrt armbåndsur fra sin daværende sveitsiske kollega.
Den nåværende helseministerens gaver er taksert til drøyt 55.000 kroner. Gahr Støre har taksert de afghanske teppene til 20.000 kroner. Begge statsrådene har betalt rettmessig skatt av gavene.
Verken Gahr Støre eller Strøm-Erichsen har formelt sett brutt regelverket. For politikerne har vedtatt regler som sier at det kun er forbudt for embetsmenn og andre ansatte i departementene å ta imot slike gaver. Statsrådene har hittil kunnet gjøre det, selv om det i en egen håndbok for den politiske ledelsen slås fast at det skal «utvises stor tilbakeholdenhet med hensyn til å motta gaver».
Saken er svært pinlig for så sentrale politikere. Våre folkevalgtes viktigste egenskap er dømmekraft. Den har i disse tilfellene sviktet grovt. En statsråd som mottar gaver, gjør det i egenskap av å være departementets øverste leder. Gavene tilhører dermed departementet, og ikke den privatperson som til enhver tid tilfeldigvis bestyrer vedkommende departement.
Vi forstår godt at både Strøm-Erichsen og Gahr Støre har problemer med å forsvare gavene overfor offentligheten. De ellers så taletrengte statsrådene har vært uvanlig knappe i sine kommentarer. Strøm-Erichsens utsagn om at hun valgte å beholde teppene selv «fordi de hadde så stor affeksjonsverdi», blir bare pinlig.
Det er også bemerkelsesverdig at ovennevnte regelverk har fått være i fred i år etter år. Først når det kommer fram i offentligheten at statsråder har tatt imot kostbare gaver, lover statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen å endre regelverket, slik at gavene i fremtiden skal tilfalle departementet. Det er påfallende at dette ikke er gjort tidligere.