Fædrelandsvennen vil i alle fall ikke ha et topplag i fotball i Kristiansand. Negative oppslag om Start er blitt en årelang såpeserie, dag ut og dag inn. Avisen graver der det er mulig for å finne konfliktstoff rundt Start. Selvfølgelig er Start avhengig av å ha lokalavisen i ryggen. Men i byen vår er det foreløpig umulig. Det siste utspillet fra Fædrelandsvennen ødelegger kabalen i vår nye treneransettelse. En ansiktsløs og anonym millionær kommer til orde og tjener avisens tvilsomme agenda. En utrolig og trist situasjon!

Tilsynelatende har Fædrelandsvennen en uvenn. Start. Monopolet lenge leve! Monomant og med et gravalvor som de gamle mørkemenn – sitter sportssjef Enersen og co. og koker sur suppe på Start hver dag. De kaster opp på gult og svart og ser bare feil og konfliktstoff. Mengden Start-stoff kan vi ikke klage på, men utgangspunktet og kvaliteten på artiklene står ofte til stryk.

«Ta aldri kampen opp, Svein, du er dømt til å tape!». Jeg hører det hele tiden. Fædrelandsvennen har siste ord. Om ikke på sporten – så på lederplass. Drep for fote. Drep gleden med fotballen. Hoder skal rulle i Start. Ta mannen ikke ballen. Det blir servert tendensiøse saker og kronikker som tar utgangspunkt i faktiske feil – begått redaksjonelt. Feil som blir beklaget i avisens fyldige rettespalte. Feil som selv professor Leer-Salvesen dundrer på – så det synger i leserinnleggene etterpå.

Eksempel: Da Start-spillernes «gjennomsnittslønn» forleden sto omtalt (i forbindelse med ligningen) – ble Marius Johnsen listet opp som lønnsmottaker i Start i 2007. Han fikk ikke fem øre i Start. Han tjente sine penger i FC Köln og LSK. 3.3 millioner kroner tjente han i forhold til det totale sandvikske lønnsbeløpet på 21.9 millioner kroner. Det var totalbeløpet avisen bygget artikkelen på og Leer Salvesen kronikken på. Inge André Olsen sto der med en inntekt på 1.8 millioner – penger tjent i Stabæk! Ikke i Start.

Matematikerjournalist Sandvik gikk amok på kalkulatoren. Alt var galt. Epler og pærer? Pyttsan! Leer-Salvesen og andre slukte frukten rått og kastet seg på tastaturet. Han skrev kronikken sin tuftet på artikkelen til Sandvik som krydde av feil, både når det gjaldt tall og spillere. Jeg må få lov til ærbødigst å råde Sandvik og Leer-Salvesen til å sjekke sine kilder. Finn Fakta! Det lærte jeg i min første uke som journalist.

Fædrelandsvennen bygger en helsides artikkel på totalt feil tallmateriale – og provoserer leserne med løgn. Det kommer mange leserinnlegg på grunn av bevisst kampanjejournalistikk? Men hensikten helliger middelet. Det skapes leserdebatt om dette helsikes Start på Sør Arena! Godt stoff.

Jøssda. Vi gjør stadig feil i Start og det har vært grunn til å kritisere. Vi tåler det hvis kritikken er saklig og ikke tendensiøs. Og sann. Vi skal ta selvkritikk og selvfølgelig evalueres som alle andre, vi som sitter i ledelsen. Men alt blir vanskelig når Fædrelandsvennen helt metodisk slår kiler mellom Start og Menigheden (som har vært en kjempestøtte for oss også i år), mellom Start og sponsorer og mellom Start og Fædrelandsvennens lesere. De prøver å isolere ledelsen før de stikker kniven inn til skaftet. Det kommer, sann mine ord.

I Start har vi kjempet mot konkurs samtidig som vi skulle rykke opp i 2008. Vi klarte ikke helt å skape den store entusiasmen, og det koket som vi alle lengter etter på Sør Arena. Det ble bare nesten, men vi rykket opp. Vi nådde sesongens hovedmål. Vi fikk nye eiere til slutt. Vi prøver med alt vi har – å få klubben på fote igjen, for å møte de store i Tippeligaen. Selv om vi hele tiden må jobbe med guarden oppe og hjelmen på – fordi Fædrelandsvennen hver dag driver oss fra skanse til skanse. Vi ønsker uansett å stå så godt rustet som vi kan før Tippeligasesongen 2009. Økonomien er som alltid en tvangstrøye, men vi PRØVER.

De fleste av oss som jobber for Start på Sør Arena – elsker fotball. Det viktigste av det uviktige. Vi jobber her og skal «blø» for den gule og svarte drakta. Det blåser på toppen og vi får oss stadig noen kilevinker, fortjente og ufortjente. Men vi legger oss ikke ned og sovner i gresset. Vi tar en fight. Og vi er ydmyke. Vi gjør feil hver dag. Men vi skal stå på så lenge gresset er grønt. Vi gir oss ikke – og lar ikke Fædrelandsvennen stoppe oss. Vi skal jobbe med talenter fra hele Sørlandet hver dag, vi skal jobbe med Start Life Support og med å få Erik Mykland signert for en ny sesong. Vi skal prøve å få et fruktbart samarbeid med Menigheden og vi skal alltid prøve å vinne neste kamp.

Selv har jeg jobbet i Start i 18 måneder nå og har hatt ansvaret for sport og media. Det første året begynte jeg midt i filmen, men deler ansvaret med de andre på sport for nedrykket. Heldigvis slo vi tilbake i år. En liten revansje etter nedrykkssesongen 2007. Men treneren gikk i fjor. Og i år. Nok en nedtur. Jeg var med da Sandstø ble ansatt. Og da han gikk. Beklager det.

Når det gjelder mediebiten, ble jeg slaktet for jobben jeg har gjort av tidligere kolleger. Pressefolk er slik. Venneløse og fryktløse. Etter at Agder journalistlag hadde vært på Ernst fredagskvelden ble det kringkastet for all verden at jeg var udugelig og urettferdig. Jeg ble kalt årets pressefiende av Agder Journalistlag, mine gamle kollegers eget lag. Oddvar Mykland (far til Erik og selv gammel pressemann) sendte meg mail og mente jeg måtte føle meg beæret – og heldigvis ante jeg litt humor på slutten av AJs kåringsnotis? Med ønske om god bedring? Jeg håper det. Og jeg beklager til de som har følt seg urettferdig behandlet. Dere slipper meg nå. Jeg dukker inn i sportens verden fra nyttår og skal prøve så godt jeg kan å unngå offside. Cup er cup og ballen er rund.

Dette leserinnlegget er en privat ytring fra meg. Jeg måtte bare ta pennen fatt – etter flere treffere over og under beltestedet. Selvfølgelig får avisen siste ord. Jeg har vært på «andre siden» og har ingen illusjoner. Kommer ikke «hevnen» fra Fædrelandsvennen i dag – så kommer den siden. Gjett om jeg nå får passet påskrevet fra Fiskåtangen! Kom igjen sportssjef Enersen og lederskribent Lillesvangstu og dere andre, jeg er klar. Dere skal bare ikke klare å ta knekken på verken meg eller Start!

Fædrelandsvennen har jobbet et par år nå med fire ord som skal kjennetegne avisen og dens budskap: De fire ordene er: raus, real, nær og nyskapende. Etterleves det i Fædrelandsvennens kontakt med Start? Gidder leserne å tenke over det?

Og til slutt: Hva med litt humør i spaltene? Det kan vel ikke skade noen?