Det er et paradoks at vi i Norge, hvor det å eie sin egen bolig regnes som en del av fundamentet for voksenlivet, ikke er et saksfelt med mer politisk debatt og fokus. Det er vår aller største investering i livet og hele bærebjelken i vår private økonomi. Og det er egentlig et stort gode — det balanserer og stabiliserer norsk økonomi.
Men nå er farten i prisveksten diskutabel. Og tilbudet av boliger til salgs er rekordlavt mange steder.
I mange regioner defineres veksten foreløpig som sunn og relativt nøktern, mens prisveksten i Oslo bekymrer eksperter dypt. I hovedstaden har boligprisene steget med 16,3 prosent det siste året, og prisene har steget med hele 51,2 prosent de siste fem årene. De siste ti årene har veksten vært på 86,94 prosent.
Kristiansand henger fortsatt litt etter og det er bra. Ennå kan ikke utviklingen defineres som usunn. Tallene viser at prisveksten i Vest-Agder var på 2,6 prosent i august, mens den i Aust- Agder var på 3, 1 prosent. I Stavanger økte prisene med 1,1 prosent, som er en liten oppsving etter nedturen i forbindelse med de usikre tidene i oljesektoren. I Bergen gikk prisene opp med 1,3 prosent, i Trondheim 2 prosent og i Tromsø med 2,5 prosent.
Det store problemet , spesielt i Oslo, er at det bygges for få boliger. Fraværet av en aktiv boligpolitikk i Oslo angår imidlertid hele landet, - det er mange foreldre som ønsker å hjelpe sine unge, håpefulle inn på boligmarkedet for første gang - i Oslo. Dette blir stadig dyrere, og kjennere av markedet mener det ikke vil stoppe med det første.
Den manglende utbyggingen og politiske bevisstheten rundt boligmarkedene i de største pressområdene er det først og fremst førstegangskjøpere som svir for. Men prisveksten tydeliggjør også og forsterker økonomiske ulikheter, mellom bydeler og byer, mellom by og land, mellom ung og gammel.
I et land hvor det å eie sin bolig er et så viktig økonomisk valg, trenger vi en aktiv politikk som lager rammer for at dette kan fortsette inn i fremtiden.