Granatangrepet mot den sørkoreanske øya Yeonpyeong mandag morgen kom angivelig som en reaksjon på en felles marineøvelse mellom USA og Sør-Korea. Regimet i nord har også tidligere reagert på slike øvelser med trusler om eller faktisk bruk av makt. Det er ikke mange uker siden et sørkoreansk marinefartøy ble senket av det nordkoreanske militæret. Den gang viste den sørkoreanske regjeringen tilbakeholdenhet. Denne gang er makthaverne i Seoul under sterkt press for å slå tilbake.
Det nordkoreanske angrepet er i realiteten en krigserklæring. I henhold til FN-pakten har Sør-Korea rett til å reagere. Like fullt er det å håpe at regjeringen i sør gjør det på en måte som ikke bidrar til å sette regionen i brann. Faren er at ingen vet hvordan regimet i nord vil reagere på selv en begrenset reaksjon fra sør.
Eksperter på Nord-Korea mener angrepet mot naboen i sør kan være et utslag av intern maktkamp. Angivelig skal enkelte aktører ivre for en åpning mot omverden, mens andre gjør sitt beste for å sabotere slike tilnærminger. Resultatet er uforutsigbarhet og ustabilitet. Dette bildet kompliserer ytterligere av den uavklarte arverekkefølgen etter Kim Jong Il.
Korea-krigen på 1950-tallet krevde anslagsvis tre millioner menneskeliv. I dag er partene væpnet med enda mer ødeleggende våpen. Det internasjonale samfunn, med USA og Kina i spissen, må gjøre sitt ytterste for å hindre en ny krig over våpenhvilegrensen fra 1953.