<b>Bør man stole på tilfeldigheter, eller bør man selv gå inn for å skape dem?</b><br /><br />Det er slett ikke sjelden jeg undres over om det finnes mer mellom himmel og jord enn jeg har godt av å vite. <br /><br />Og da tenker jeg i forhold til ting og tang som skjer og som by the end of the day utgjør det herlige sammensurium av hendelser og handlinger vi kaller livet.<br /><br />Har vi en slags "manager" som sitter et eller annet sted og trekker i trådene våre og styrer oss dit han vil? Eller virrer vi bare rundt og er helt og holdent ansvarlige for alle de valg vi foretar oss? Og hva er det da som til syvende og sist gjør at vi gjør de valg vi gjør?<br /><br /><b>En kanadisk sangerinne</b> fikk i 1996 en musikkhistorisk monster-hit med en sang som i all hovedsak dreier seg om skjebnens og livets ironi. Og kanskje var det nettopp dette som fenget lytterne så voldsomt. At de kunne kjenne seg igjen..?<br /><br />Jeg tillater meg å gjengi to setninger fra teksten:<br /><br />"...Well life has a funny way of sneaking up on you<br />When you think everything's okay and everything's going right<br />And life has a funny way of helping you out when<br />You think everything's gone wrong and everything blows up<br />In your face..."<br /><br /><b>Har du noen gang opplevd at ting skjer litt sånn "akkurat når de skal"</b>, eller kanskje heller oftere "akkurat når de ikke skal". Tror de fleste av oss kan kjenne oss igjen i den siste. <br /><br />Du veit, når du er halvveis til busstoppet, allerede litt for sent ute til møtet du skal lede på jobben. Du finner ut at du har glemt lommeboka. Du snur og løper som en villmann tilbake idet det begynner å pøsregne. Det som en gang var en presentabel hårsveis forvandles til noe "Eli Hagen-rett-fra-senga"-aktig og du må skifte alle klærne. Alt bare for å finne ut at du hadde lommboka i den første jakkelomma hele tida og ikke har et skarve øre når du endelig når frem til "alt-for-sen-buss nr 2"?<br /><br />Been there, done that.<br /><br />Men det finnes også tilfeller hvor skjebnen, eller tilfeldighetene eller livet eller "manageren" vår er klar for teamwork av det positive slaget.<br /><br />For eksempel når du trodde kontoen var bunnskrapt i slutten av måneden og det plutselig ringer en fyr og tilbyr deg 12 000 kroner for den veggseksjonen du averterte på Finn.no for to år siden. Den du har gjemt bort langt inni lofte-rotet og fullstendig hadde glemt at eksisterte.<br /><br /><b>Noen mennesker mener ansvaret ligger på en som heter Gud.</b> Han har jeg aldri møtt, men jeg forstår godt behovet for å ha noen å skylde på når ting blir litt for uforklarlig.<br /><br />Jeg føler i det store og det hele at livet stort sett dreier seg om disse "gi litt og ta litt"— situasjonene, og tenker stadig vekk at det er nødt til å sitte noen et eller annet sted å more seg godt over å flytte brikkene og menneskene i livet mitt rundt. Slik at jeg av og til dumper borti det jeg selv mener jeg har godt av, og av og til føler at ting går meg fullstendig imot. Men så ender jeg til slutt opp med å tenke at det jeg betraktet som en hindring også åpnet mulighetene til å tenke alternativt. Og dermed til noe jeg trolig ikke ville gjort om jeg bare hadde kunnet flyte med strømmen. Og så fører det meg til et sted og en opplevelse jeg på godt eller vondt ikke ville vært foruten...<br /><br />"...Who would've thought...it figures."<br /><br />(Om jeg skal stjele litt flere visdomsord fra min kanadiske venninne.)<br /><br /><b>Du vet, litt som Jim Carrey i "The Truman Show"</b>, om du husker dramakomedien fra 1998. Har du tenkt på det noen gang? Jeg har til tider lyst til å snu meg rundt og sjekke om det finnes et kamera høyt der oppe.<br /><br />Uansett synes jeg, som mange andre, at det er litt skremmende med ting jeg ikke klarer komme med en fornuftig vitenskapelig forklaring på.<br /><br /> <b>Men jeg har funnet min egen måte å takle dette på;</b> Jeg skrur på P4! Eller Nrk MP3 eller en annen massespreder av populærmusikk. Om ingenting er tilfeldig her i verden, så må vel det også gjelde spillelistene på disse kanalene. Og om du ikke er enig, kan du jo prøve å forklare følgende (nesten) helt reelle tilfeller: <br /><br />På vei til fotojobb, med litt sviktende motivasjon: <a href="http://www.youtube.com/watch?v=yd3ol7kRg4k">http://www.youtube.com/watch?v=yd3ol7kRg4k</a><br /><br />Når det dumper en regning fra Lånekassen i postkassa akkurat idet jeg innser at månedsbudsjettet overhodet ikke kommer til å gå i hop grunnet to ganger parkeringsbot og en altfor stor telefonregning:<br /><br /><a href="http://www.youtube.com/watch?v=9Xvn_Ku55cI">http://www.youtube.com/watch?v=9Xvn_Ku55cI</a><br /><br />På vei til "hyggelig" sosialt samvær som eneste einstøing i selskap med 40 lykkelige, gifte, samboende, etablerte og huseiende familemedlemmer og venner. <br /><br /><a href="http://www.youtube.com/watch?v=XDTibf0qIzw">http://www.youtube.com/watch?v=XDTibf0qIzw</a><br /><br />Når jeg står som en drukna katt og venter på bussen etter en dag ute i de siste ukers regnorgie:<br /><br /><a href="http://www.youtube.com/watch?v=nkaApNgRfWk&feature=related">http://www.youtube.com/watch?v=nkaApNgRfWk&feature=related</a><br /><br />Og jeg kunne fortsatt i det uendelige...<br /><br />Men for å gi et svar på min innledende spørsmål. Bør man stole på tilfeldighetene eller bør man skape dem selv?<br /><br />Vel, det er dessverre lite man kan gjøre som Kari og Ola Truman Nordmann, så i de fleste tilfeller fungerer det dårlig når man prøver å overstyre tilfeldighetene for mye. Men skulle det bli trått og du føler at ting går deg imot, elller at du bare blir litt paranoid av alle disse rare tilfeldighetene, kan det ofte funke godt å bare slå på radioen litt. Du kan ikke styre spillelista i livet ditt, men du kan velge hvilke låter du legger til. ;)
Mening →