Det går nesten ikke en dag uten av vi kan lese nyheter som omhandler elektrisitet på ett eller annet vis. Det kan handle om strømbrudd på grunn av problemer med ledningsnett, strømpriser som forventes å stige, rekordlav vannstand i kraftmagasiner som kan føre til strømrasjonering, argumenter for eller mot utbygging av vindkraft eller bygging av annen synlig infrastruktur. Strøm er viktig for vår moderne livsstil, og vi bruker mye av den. Men målet er at forbruket skal reduseres betraktelig, og der må også husholdningene bidra. Det blir vi alle minnet om i morgen kveld ved deltakelse i Earth Hour. Vi oppfordres kollektivt til å slukke lyset en time.

Det blir jobbet på mange måter med å redusere strømforbruket. Hus isoleres, mer energieffektive apparater utvikles, og det gis mange tips om hvordan vi kan spare strøm gjennom enkle atferdsendringer i hverdagen. Alt må til for å nå EUs krav om å redusere energiforbruket med 20 prosent innen 2020 i forhold til det en normal utvikling av forbruket ville tilsi. Et relevant tiltak som også kan bidra til strømsparing, er innføring av AMS. I løpet av noen år skal alle husholdninger ha installert systemet. Forkortelsen står for Avansert Måle— og Styringssystem av strømforbruk. Regjeringen vedtok nylig at systemet skal være implementert innen utgangen av 2016, og milliarder må investeres i utstyr og installering før det blir klart. Hva betyr så systemet for oss forbrukere?

Innføring av AMS skal motivere til endring av strømforbruket, slik at forbruket av strøm gjennom døgnet jevnes ut. AMS er et toveis kommunikasjonssystem mellom kraftselskap og forbruker. Systemet innebærer automatisk måleravlesning flere ganger i døgnet. Kundene får informasjon om hvor mye som forbrukes og til hvilken pris og dermed mulighet til å tilpasse seg varierende strømpriser. Vi vil spare på å endre forbruket, slik at vi bruker mer strøm på den tiden av døgnet når strømmen er billig og mindre når den er dyr.

Det er ikke enighet blant aktørene i bransjen om hvor store besparelsene AMS vil medføre for forbrukerne. Markedssjef Jan Jansrud i Gudbrandsdalen Energi har nylig beregnet at en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge kun vil spare 33 kroner pluss moms i året med bruk av AMS. Beregningen ble gjort ved å spre dagsforbruket til selskapets kunder jevnt ut over døgnet, for så å multiplisere dette med spotprisen time for time. Fjordkraft har beregnet at vi vil spare 45 kroner i året, dersom vi setter på oppvaskmaskin og vaskemaskin i billigste periode på døgnet. Dette er ikke besparelser å rope hurra for, særlig ikke når Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har beregnet at nettleien vil øke med hele 380 kroner i året ved innføring av AMS. Kostnadsestimatet er usikkert, men forskjellen mellom økt pris og besparelse synes likevel å bli negativ.

Men forhåpentligvis vil AMS bidra til besparelser på andre måter enn ved å endre tidspunktet for strømforbruk. SINTEF holder i disse dager på med et prosjekt for å identifisere hvordan ulike typer informasjon og et lett synlig kundedisplay kan øke kundenes bevissthet om eget forbruk. Det er meningen at måledataene fra AMS skal overføres til mobil, tv, pc eller til et egnet display, slik at vi får informasjon om forbruk og priser på en oversiktlig måte.

Studier i utlandet gir grunn til å forvente at AMS vil bidra til strømsparing. Ved Århus Universitet i Danmark har forskerne Alice Grønhøj og John Thøgersen nylig gjennomført en studie for å undersøke effekter av tilbakemelding på elektrisitetsforbruket. De installerte et system som viste detaljert informasjon om forbruk på en liten lcd-skjerm i 20 danske husholdninger. Deltakerne brukte systemet i fem måneder. I gjennomsnitt sparte disse husholdningene 8,1 prosent strøm i eksperimentperioden, mens en kontrollgruppe til sammenligning sparte 0,8 prosent. Intervjuer med deltakerne i eksperimentet viste at tilbakemeldingssystemet bidro til å motivere til redusert forbruk. Intervjuene dokumenterte også at familiemedlemmer påvirket hverandre til å spare strøm. Husholdninger med tenåringsbarn sparte mest. Pilotundersøkelser i andre land bekrefter disse funnene. Også her gir bedre tilbakemeldinger om strømforbruk og priser en reduksjon i etterfølgende forbruk.

I tillegg vil AMS gjøre det lettere å skifte kraftleverandør, og slik kan kraftmarkedet bli mer effektivt. Dersom kundene blir mindre lojale og bytter til leverandørene med de laveste prisene, vil alle kraftleverandører tvinges til å være effektive og til å tilby lavere priser. I tillegg kan AMS åpne opp for at forbrukerne kan bli kraftprodusenter og levere kraft inn i nettet. Det kan for eksempel være overskuddskraft fra egne solcellepaneler eller vindmøller. Foreløpig er ikke slike tiltak lønnsomme for oss, men det kan endre seg etter hvert som prisen på panelene reduseres og prisene på strøm stiger. I flere land i Europa blir det stadig vanligere å montere solcellepaneler på tak på bolighus. De dagene disse strømkundene bruker mindre strøm enn panelene produserer, går måleren baklengs. Slikt kan motivere til ytterligere reduksjon i eget forbruk.

AMS blir innført enten vi vil eller ei, og vi som strømkunder må betale for omleggingen. Dersom vi ikke endrer atferd, vil systemet medføre en ekstra årlig utgift. Men for dem som bruker systemet til å bruke mer strøm når den er billig, bytter til billigste kraftleverandør og reduserer sitt totale strømforbruk, vil systemet kunne gi positive gevinster – både for egen lommebok og for miljøet. I mellomtiden får vi la oss inspirere av Earth Hour og tenke oss om før vi slår på igjen det vi slo av.