32 millioner amerikanere vil nå få tilbud om helseforsikring. Vedtaket plasserer Barack Obama blant de store reformpresidentene i USA.
Saken har imidlertid kostet. De politiske bølgene har ennå ikke lagt seg. Republikanerne mener reformen bryter med grunnloven og vil ta saken til rettsapparatet. Presidentens politiske motstandere lover også å gjøre høstens kongressvalg til en arena for omkamp om helsereformen. Det kan vise seg å bli en svært risikabel strategi.
I utgangspunktet er det en klar fordel for et politisk parti å stå samlet i store sanker. Men med den beinharde fasaden av uforsonlighet som det republikanske partiet har fremstått med i denne saken, risikerer partiet å skade sin egen sak. Ikke på noe punkt har partiet signalisert vilje til å bidra til et nasjonalt kompromiss.
I stedet har fremstående republikanere fremstått som fanatikere. Under den avsluttende debatten i Representantens hus ropte en republikaner «babymorder» til en demokrat, med henvisning til sistnevntes positive holdning til selvbestemt abort. Utenfor sto flere tusen demonstranter. Flere av disse ropte rasistiske slagord mot presidentens støttespillere.
Situasjonen minner om første halvdel av 1990-tallet. Da sto et samlet republikansk parti mot den nyvalgte demokratiske presidenten, Bill Clinton. Denne kampen kjempet de så innbitt at folket til slutt vendte seg i avsky mot republikanerne. Noe som sterkt bidro til at Clinton enkelt ble gjenvalgt i 1996. Tradisjonelt gjør presidentens parti det dårlig ved mellomvalgene. I det siste har da også demokratene oppnådd lav oppslutning på meningsmålingene. Fortsetter republikanerne sitt uforsonlige hardkjør, kan imidlertid høstens kongressvalg bli mer spennende enn vanlig.