Hva skjer med lærerlønningene?

Torsdag til uken skal Stortinget behandle den såkalte rekrutteringsmeldingen fra regjeringen, om tiltak for å bedre rekrutteringen til læreryrket. Vi har tidligere viet denne meldingen oppmerksomhet i vår avis fordi den tar opp et brennbart tema. Men det mest brennbare av alt, lønn, sier meldingen nesten ingenting om. Det gjør derimot lærerorganisasjonene og noen av partiene på Stortinget.Høyre og SV gav tidlig uttrykk for at de ville fremme forslag om høyere lønn til lærerne under stortingsbehandlingen. Det ville i så fall innebære mer enn en erkjennelse av at forhandlingssystemet i sin nåværende form har spilt fallitt. Det vil bety at det legges andre og helt nye føringer for hvordan lønnsspørsmål skal løses i offentlig sektor. I så måte var deres handlemåte problematisk. Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har derimot i en merknad til meldingen skrevet at lærerne må få konkurransedyktig lønn. Hva det er, kan regjeringen gi eksempel på sporenstreks når statens forhandlingsutspill snart slippes for offentligheten.Dersom staten ikke gir et tilbud som viser tydelig opptrapping på veien til konkurransedyktig lønn ved årets lønnsoppgjør, er det å forstå som at regjeringspartiene ikke mener noe som helst med merknaden, og at de heller ikke frykter noen instruksjon fra stortingsflertallet på dette området. For saken er at lærernes lønnsnivå er så langt fra konkurransedyktig at det truer rekrutteringen til yrket.Det er alvorlig når nær på hvem som helst med avsluttet videregående skolegang kommer inn på høyskolenes lærerutdanninger. Det er alvorlig når stadig færre av dem som tar hovedfag ved universitetene gjør det for å gå inn i skolen. Det er alvorlig når en jobb i skolen oppfattes som trøstepremien for faglig og yrkesmessig ambisiøs ungdom. Skolen skulle være stedet de ønsket seg til; i stedet er det blitt stedet de håper å unngå. Vi aksepterer ikke et samfunn der barna våre skal få lærere som har måttet ta til takke med en jobb i skolen fordi de ikke nådde opp annensteds.Derfor er det ikke likegyldig hvordan Stortinget behandler rekrutteringsmeldingen, og det er enda mindre likegyldig hvordan regjeringen velger å forstå sitt eget løfte om konkurransedyktige vilkår. Vi vet at regjeringen generelt og utdanningsminister Jon Lilletun spesielt vil mye for skolen; nå har de en sjanse til å vise hvordan denne velviljen kan omsettes i praksis gjennom statens arbeidsgiverrolle.Staten har tatt kreative grep før for å sikre f.eks. statlige toppledere og dommere gode lønnsbetingelser. Disse grepene kan ikke kopieres overfor lærerne. Til det er de altfor mange. Men der kreativiteten er stor, skulle mulighetene også være mange. Legene har vist at også med KS-systemet som forhandlingsmotpart er det mulig å få til noe. Det er når alt kommer til alt viljen det står på, både i stat og kommunesektor.