Sørlandets hovedstad mangler storstue. Dette har vi satt søkelyset på gjennom en rekke artikler, og meningsytringene har ikke latt vente på seg. Mange sentrale aktører innenfor kulturlivet mener vi har behov for et konserthus og/eller kulturhus i Kristiansand. Og så er det noen som hevder det stikk motsatte: Ikke har vi behov for det, og om behovet hadde vært til stede så har vi i alle fall ikke råd.Det er vel ikke reist ett eneste kulturhus i Norge uten forutgående strid. En bygning for kulturell utfoldelse er ingen selvfølge i et land som i europeisk målestokk er en svært ung kulturnasjon — noen vil si at vi knapt er en kulturnasjon. Videre mener mange at Sørlandet, eller kanskje heller Agder, er mer tilbakestående kulturelt sett enn øvrige landsdeler - i alle fall målt etter statlige bevilgninger til landsdelens kulturliv. Dessuten har sørlendingen tradisjon for å prioritere både bedehus og båtliv foran kulturliv.Kristiansand har de siste årene hatt en vekst i det kulturelle liv. Sørlandets Kunstmuseum er en realitet. Agder Teater er i ferd med å bli en oppegående institusjon. Kristiansand Symfoniorkester - med kammerorkesteret som hovedsak - er i et godt spor med økende aktivitet og nokså stabil kvalitet. Vi har altså tre såkalte knutepunktinstitusjoner som, med vesentlige statlige tilskudd, har betydd og betyr en økende profesjonalisering av kulturlivet i landsdelen.Utviklingen mot et større og bedre kulturliv på Sørlandet er ikke en jevn og lovmessig prosess. Den går i rykk og napp. Et slikt rykk var det da Sørlandets Kunstmuseum åpnet. Slik var det også da Agder Teater ble en realitet. Og da Kristiansand Symfoniorkester ble en knutepunktinstitusjon. Ingen av institusjonene er kommet av seg selv. De er drevet fram av entusiaster både innenfor og utenfor byråkratiet og det politiske liv, mennesker som hadde evne til å se når de rette tidspunkt for å fremme søknader til Staten var.Den positive utvikling vi har sett de siste 10 årene står nå i fare for å stagnere. Teaterbygget - som er både kulturhus og produksjonssted for Agder Teater - er mer enn sprengt. Kristiansand kammerorkester spiller i lokaler som er svært utilfredsstillende både for publikum og musikere. Jo mer profesjonelt både teatret og orkesteret blir, desto tydeligere blir behovet for hus der utviklingsmulighetene er til stede.Det er mye som tyder på at tidspunktet for å fremme kulturhussaken for Kristiansand er i ferd med å gli forbi uten at noe blir gjort. Fremdeles er ikke tomtevalget foretatt. Fremdeles er ikke prinsippvedtaket om at byen skal ha et kulturhus fattet. «Alle» sier at det bør gjøres nå. Den tid kan fort komme da Staten må bruke alle tilgjengelige kulturbyggmidler på å realisere et operabygg i hovedstaden, som nok skal vise seg å bli langt dyrere enn forutsatt - når det en gang står ferdig. Det hører vel nærmest til lovmessighetene når den slags bygges.Det blir ikke noe kulturhus av fromme ønsker og fagre ord. Det må handling til. Det er nå det vil vise seg om Kristiansands befolkning - inklusive politikerne - er interessert i kulturell utvikling. Et alternativ er selvsagt å satse på stagnasjonen. Men i lengden er det neppe det billigste valg. Omkostningene ved kulturell stagnasjon kan bli enorme. Det finnes lassevis med dokumentasjon på at kultursatsing er lønnsomt. Likeså vel som det finnes dokumentasjon på at kulturfattigdom koster flesk. Tiden er moden for at Sørlandets hovedstad bør få sin kulturelle storstue. Investeringen vil ganske sikkert vise seg å være svært lønnsom. Det gjelder bare å komme i gang.