Kravet om å gjøre noe med fylkesinndelingen og den regionale forvaltningen er blitt fremmet så ofte, og med så liten praktisk virkning, at det nærmest må karakteriseres som vår tids versjon av kravet om Kartagos ødeleggelse. Derfor er det nå desto større grunn til å hilse velkommen at Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland på partiets hjemmeside tirsdag kom med et helt konkret forslag til en reorganisering av den regionale forvaltningen.Vi må bygge regionale forvaltningsenheter som er større enn dagens fylker, skriver Jagland, som mener at regionene må ha parlamentarisk styresett, egen beskatningsrett og stort ansvar for samferdsel, sykehusstell, høyere utdanning, miljø og næringspolitikk. Han mener videre at alle regioner bør ha egne universiteter og egne regionsykehus.Det er nærmest som om vi skulle ha sagt det selv. Det er opplagt at det er slike funksjoner som dem Jagland nevner, som krever nye regionale styringsbetingelser for å kunne fungere bedre enn de gjør i dag. Eksperimentet med å lage egne helseregioner for å bøte på de akutte problemene som er oppstått i dagens sykehusvesen, er og blir en midlertidig løsning uten synderlig effekt. Det er først med en radikal omtegning av det norske fylkeskartet til et regionkart, og med en tilhørende omlegging fra fylkeskommune og fylkesmannsembete til en sterk og enhetlig regionforvaltning, at vi kan håpe på varig tilfriskning for det regionale styringssystemet i Norge.Når Jagland har sagt det han har gjort, bør det ikke finnes noen unnskyldning for kommunalminister Sylvia Brustad for ikke å handle. Om få måneder får hun også det såkalte oppgavefordelingsutvalgets innstilling som ytterligere underlag. I Stortinget skulle det heller ikke by på problemer å hanke inn et solid flertall for en reform. Det dreier seg for regjeringen mest om å gripe saken riktig an.Det eneste vi vil reservere oss mot, er ansatsene til å gjøre Norge om til en føderal stat. Det er mulig at regional parlamentarisme er veien å gå for å skape en livskraftig politisk kultur rundt de nye regionene, men da må det skje med en helt klar avgrensing mot ytterligere maktoverføring til regionene. Det har fra enkelte hold sågar vært hevdet at regionene kunne ha et selvstendig ansvar for politi, justisvesen og den delen av utenrikspolitikken som vedrører forholdet til EU.Nå har ikke Jagland nevnt disse områdene i sin opplisting av sektorer som egner seg for regional ansvarsoverføring. Det håper vi heller ikke at han noen gang lar seg presse til å gjøre. Føderale statsdannelser er historisk oppstått som svar på problemer med å få regionale enheter eller ulike etniske grupper til å samhandle innenfor rammen av en tradisjonell nasjonalstat. Noe slikt problem har ikke Norge. Da er det heller ingen vits i å kopiere problemets løsning.