Politiske ambisjoner skal vi ikke beskylde norske offiserer for å ha hatt. Men det politiske gangsynet kan det tidvis stilles spørsmål ved, enten det skyldes politisk uformuenhet eller en misforstått faglighet og yrkesstolthet.Det har vært flere episoder de siste årene som tyder på at Forsvarsdepartementets politiske ledelse ikke har hatt full styring når høyere offiserer tramper i det politiske klaveret.Vi erindrer en rekke utspill i prosessene rundt restruktureringen av Forsvaret og nedbyggingen av Forsvaret på Sørlandet som måtte tolkes som inngrep i den politiske prosessen og som neppe var klarert med den politiske ledelse i Forsvarsdepartementet.Og heller ikke forsvarsminister Kristin Krohn Devold har full kontroll over sine offiserer. Beltevogn-massakren tidligere i år, hvor Forsvaret var i gang med å hogge opp fullt brukbare beltevogner, viste at forsvarsministeren ikke visste hva Forsvaret hadde bestemt seg for. Men politisk sett var det langt alvorligere da mediene tidligere i år avslørte at Forsvaret kjøpte israelsk ammunisjon, på tross av utenriksministerens forsikringer om det motsatte.Når det nå kommer for en dag at Forsvaret har drevet øvelsesbombing med klasebomber på Hjerkinn uten godkjenning, på tross av klare direktiver fra den politiske ledelse i Forsvarsdepartementet om at bruken av politisk kontroversiell ammunisjon skal klareres politisk, er det all grunn til å stille spørsmål ved Kristin Krohn Devolds manglende kontroll over forsvarsetaten. Da synes det å være et mønster i Forsvarets egenrådighet som nærmer seg en politisk skandale.For i parlamentarisk sammenheng hefter forsvarsministeren for alt som skjer i Forsvaret, med eller uten hennes vitende — ikke minst det politisk kontroversielle. Det fikk forsvarsminister Nils Handal i Gerhardsens regjering erfare i 1959 da han fikk et mistillitsforslag mot seg i Stortinget fordi regjeringen hadde gitt eksportstillatelse for norskprodusert ammunisjon til et Cuba i borgerkrig.Kristin Krohn Devold får neppe noe mistillitsforslag mot seg i Stortinget, men hennes autoritet som statsråd og forsvarsminister er sterkt svekket. Hun er ikke den eneste forsvarsminister som har spilt marionettens rolle i Forsvarsdepartementet. Men i motsetning til mange av forgjengerne, har hun vært så uheldig at hennes manglende styring er blitt eksponert. Det beste hun kan gjøre, er å sende offiserskorpset på et kurs samtidspolitikk.