I går ble saken mot Stein Viksveen henlagt av Riksadvokaten «etter bevisets stilling». Stein Viksveen selv sier seg meget tilfreds med beslutningen. Rent menneskelig kan man forstå en slik reaksjon etter at «Viksveen-saken» har versert i mediene i to år og resultater fra politietterforskningen har dryppet jevnt og trutt ut til mediene.Men på mange måter er en henleggelsesbeslutning på dette grunnlaget likevel en dårlig utgang på denne saken for Stein Viksveen. For når en straffesak henlegges på grunn av bevisets stilling, betyr ikke det at mistanken mot den tidligere siktede er fjernet, men at bevisene ikke er vurdert gode nok til å holde i retten.Og Riksadvokaten sier da også rett ut i sin begrunnelse at Stein Viksveen har overlevert en rekke opplysninger til østtyske myndigheter og at han, etter påtalemyndighetens oppfatning, er den mye omtalte østtyske spionen «Lanze».Dette er en mistanke som Stein Viksveen må leve videre med. Og det er i seg selv oppsiktsvekkende at Riksadvokaten på denne måten gir næring til fortsatt mistanke mot Stein Viksveen ved å «prosedere» henleggelsen for offentligheten. Hadde Stein Viksveen fortsatt vært yrkesaktiv journalist, ville det kunne ha gjort det umulig for ham å fortsette i hans gamle yrke som utenrikskorrespondent i Brussel.I rettssikkerhetens navn ville det derfor vært å foretrekke at han hadde fått en frifinnelsesdom i retten, fremfor en henleggelsesbeslutning ledsaget av bemerkninger fra Riksadvokaten om at han tross alt ikke er helt uskyldig.I strafferettspleien heter det at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Stein Viksveens skjebne er at påtalemyndigheten helt til i går mente han var skyldig i spionasje. Man klarte ikke å bevise det, og slipper Stein Viksveen med en beskjed til samfunnet om at han kanskje var skyldig likevel.Etter vår mening viser dette en side ved vår rettspleie som representerer et overgrep mot Stein Viksveens rettssikkerhet. Selvsagt vil politi og påtalemyndighet regelmessig måtte konkludere med at man må frafalle siktelser fordi det ikke er grunnlag nok for å reise tiltale. Men da burde man avholde seg fra å gi slike «stemmeforklaringer» som Riksadvokaten ga i går.