De ønsker å slå mynt på at de nå blir fratatt sykehusene. Og enkelte røster i fylkes-Norge uttrykker seg som om man nå står overfor en uhyrlig konfiskasjon av eiendom som er i strid med grunnloven.Faktum er at staten har forespeilet fylkeskommunene å dekke den gjelden som knytter seg til sykehusdriften. Ifølge KS dreier dette seg om et beløp på 20 milliarder kroner. I tillegg krever man erstatning for selve sykehuseiendommene og tilliggende eiendommer som ikke er direkte nødvendige for sykehusdriften. De siste forlanger fylkeskommunene full markedspris for.Det er selvsagt tillatt å prøve seg, men det skal god mage og en god porsjon frekkhet til for å fremme slike krav. For det første må det være tillatt å minne KS og fylkespolitikerne om at Norge ikke er noen føderalstat med selvstyrte delstater. I den norske forfatning er fylkeskommunene er en del av den offentlige forvaltning som har fått ansvaret for å administrere noen offentlige tjenester. Det kommunale selvstyret strekker seg ikke lenger enn hva Stortinget til enhver tid bestemmer. Og nå har lovgiverne bestemt at sykehusene skal trekkes ut av det kommunale selvstyret. Å opptre som selvstendige eiendomsbesittere over eiendommer og materielle verdier som er en del av vårt offentlige tjenestetilbud, slik fylkeskommunene nå gjør, er ganske absurd — og frekt. Her er det tale om bondens hest og bondens havre.Fylkeskommunene bør være glade til om de får avskrevet gjelden. For reelt og formelt er det ytterst problematisk for dem å påberope seg noe genuint «eierskap» til sykehusene. Investeringene og driften av sykehusene er langt på vei finansiert både av statlige rammetilskudd og øremerkede statlige tilskudd, og mange av sykehuseiendommene ble i sin tid overført vederlagsfritt fra kommunene til fylkeskommunene.Skulle man innfri fylkeskommunenens krav, med det resultat at det ble store gevinster på fylkeskommunenes hånd i forbindelse med overdragelsene, burde pengene selvfølgelig pløyes tilbake til sykehusene og komme pasientene til gode. Det ville være det eneste logiske. Men siden det er staten som er «kjøper», ville det bli et 0-sum spill i det offentlige regnskapet, og dermed meningsløst.Det fylkeskommunene prøver seg på er å trekke penger ut av statskassen basert på et oppkonstruert kriterium som ville slått tilfeldig ut mellom fylker og landsdeler. Det er som sagt tillatt å prøve seg, men her blamerer kommune-Norge seg ved å rendyrke holdningen skitt i Norge, leve fylkeskommunen.