Det er på høy tid at Norge utarbeider en overordnet hjerneplan for å løse denne helseutfordringen.

Sykdommer i hjernen eller nervesystemet rammer én av tre nordmenn i løpet av livet. Kostnadene som er forbundet med dette, utgjør mer enn en tredel av vårt helsebudsjett.

Det er sykdommer i hjernen og nervesystemet vi er mest engstelige for, viser en undersøkelse gjort for Hjernerådet høsten 2015. Denne redselen kan man forstå. Hjernen er den mest komplekse strukturen vi kjenner i universet. Den inneholder mer enn 100 milliarder nerveceller som samlet er grunnlaget for det menneskelige livet. Hjernen og nervesystemet er sårbart og uerstattelig. Selve livet styres fra hjernen.

Endringer i nervesystemet

Alle kan rammes. Eksempler på sykdommer som rammer hjernen, er hjerneslag, demens, cerebral parese, epilepsi, multippel sklerose og Parkinsons sykdom. Også migrene og skader i det perifere nervesystemet og mange psykiske symptomer skyldes endringer i nervesystemet. Hjernesykdommer kan oppstå i alle aldre og påvirker i betydelig grad livskvaliteten til den som rammes. Jo eldre vi blir, desto større er risikoen for å få nevrologisk sykdom. Jo yngre vi er, desto større blir helsetapet over tid.

Rask og korrekt diagnose og behandling er avgjørende for å hindre varige skader og forebygge videre sykdomsutvikling. Har man først blitt syk, er god opptrening og rehabilitering avgjørende. Mange av de nevrologiske sykdommene behandles etter de samme prinsippene, og bedre samhandling og organisering på tvers av diagnoser og helsetjenestenivå vil gi bedre behandling og spare ressurser.

I 2014 fikk May-Britt Moser og Edvard Moser nobelprisen i medisin og fysiologi for oppdagelsen av nerveceller som gir stedsans, en evne som tapes tidlig ved demens. Under avslutningen av Hjerneåret i desember 2015 understreket Edvard Moser at vi er helt avhengig av forskning for å forstå hjernesykdommene, og at vi som en ressurssterk nasjon har et ansvar for å bidra til dette. Det er avgjørende for god og stadig bedre behandling av hjernesykdommer i Norge at norske forskere er med i verdenstoppen.

Men omfanget av forskningsmidler som går til nevrovitenskapelig forskning i Norge, er lite. Kavli-instituttet, som ledes av Edvard og May-Britt Moser, har nylig blitt medlem av Hjernerådet, og støtter vår oppfordring om å satse mer på hjernen.

Norge har et godt helsevesen, men ingen nasjonal plan for å møte den enorme helseutfordringen som hjernesykdommene representerer. Vi trenger samordnede retningslinjer for rask diagnostikk, god behandling og effektiv rehabilitering av hjernesykdommer. Vi trenger en langsiktig strategi for best mulig nevrovitenskapelig forskning. Bare de siste årene har det kommet nye behandlingsmuligheter som kan spare individet og samfunnet for store lidelser og enorme utgifter.

Sunn livsstil og god ernæring

Hjerneskader forebygges også ved sunn livsstil og god ernæring, fra unnfangelsen og gjennom hele livet. Det er våre hjerner vi skal leve av i de neste generasjonene. Da må vår generasjon være mer opptatt av å ta vare på den.

Hjernerådets 42 medlemsorganisasjoner står samlet om å oppfordre politiske myndigheter til å lage en overordnet plan for å møte utfordringene som er knyttet til hjernesykdommer og nevrologiske lidelser.

Med bakgrunn i en merknad til statsbudsjettet for 2016 fra en samlet Helse— og omsorgskomité har Helsedirektoratet nå fått i oppdrag å utarbeide en statusrapport om hjernehelse i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og vurdere behovet for en helhetlig strategi for fagområdet. Rapporten skal leveres innen utgangen av 2016. Innlegget er forkortet. Red.