Vi husker alle den kampen som ble utkjempet i 1997 da hele lokalsamfunnet med «kjerringer og unger» mobiliserte mot planene om å flytte virksomheten fra Hisøy til Oslo. Aksjonen ble kronet med seier og Ericsson-ledelsen fant at det var god bedrifts-strategi å etablere seg i tilknytning til teknologimiljøet i Grimstad.Men til forskjell fra 1997 flytter deler av virksomheten nå ut av landet, og den gang var det tale om en avvikling over tre til fem år som ville muliggjøre en langt mykere tilpasning for dem som ville blitt oppsagt.Skriften på veggen har vært tydelig for alle som har fulgt med IT-bransjen og Ericssons økonomiske utvikling det siste året. Ericsson har på mange måter vært lokomotivet for det IT-miljøet som er bygget opp i Grimstad. Derfor er det som nå skjer trolig langt mer dramatisk enn hva direktøren i Sørlandets Teknologiforum gir uttrykk for i en kommentar til vår avis i går. For nedbyggingen av Ericsson er bare en del av en negativ utvikling som har har funnet sted innenfor dette miljøet. Ericsson flytter nå ut en viktig utviklingsdel og kvitter seg med høyt utdannede og spesialiserte ingeniører og sivilingeniører med en kompetanse som det er viktig for landsdelen å beholde. Og Telenor, som har vært det andre IT-lokomotivet i Grimstad, har over lang tid bygget ned sin virksomhet i Grimstad og sitter igjen med en smal forskningsavdeling. Tyngdepunktet i deres utviklingsvirksomhet er i dag mer i Stavanger enn i Grimstad.Denne utviklingen gir grunnlag for sterk bekymring over fremtiden, både for det industrielle IT-miljøet i Grimstad og for høyskolemiljøet. Bit for bit forsvinner nå viktige deler av IT-kompetansen i landsdelen, og det er et spørsmål om hvor lite det teknologiske miljøet kan bli før det når en kritisk masse.Vel går Ericsson-konsernet med underskudd, men det bør være et tankekors for ledelsen og fagorganisasjonene i Grimstad at man flytter ikke virksomheten til typiske lavkostland som Kina og Malaysia, men til Kroatia og Finland. I stedet for å resignere og slå seg til ro med at slik er tingenes tilstand, burde man stille seg spørsmålet om Ericsson-ledelsen i Grimstad har vært for dårlige til å posisjonere seg og markedsføre seg internt i konsernet. Vi savner gløden og kampviljen fra 1997.For vi frykter at Grimstads IT-miljø nå utsettes for en bitvis amputasjon som til sist vil rasere IT-miljøet på Sørlandet.