Stormaktsmøtet i Tyskland hvor den såkalte G8-gruppen har trukket opp prinsippene for en fred i Jugoslavia, har trolig lagt grunnlaget for den fredsløsning som må komme. Når vestmaktene og Russland nå kan enes om de krav som nå er formulert, bør veien til en stopp i krigshandlingene være kort. Ikke minst fordi krigstrettheten er til å ta og føle på innen NATO og trolig også innen det jugoslaviske ledersjikt.Det er nå enighet om en øyeblikkelig stans i volden og undertrykkelsen i Kosovo og tilbaketrekning av alle militære og halvmilitære styrker fra provinsen. Videre slås det fast at det skal utplasseres en internasjonal, militær styrke under FN som skal håndheve freden og sikre at kosovo-albanerne trygt skal kunne vende tilbake til sine hjem. Og endelig skal Kosovo sikres indre selvstyre som en del av Jugoslavia.Selv om erklæringen fra Petersberg er rund i ordlyden, er retningen gitt. Det nye er at Russland har gått med på å etablere en militær styrke i Kosovo. Det har hele tiden vært et kompromissløst krav fra vestmaktene. At styrkens sammensetning ikke er spesifisert i erklæringen er en konsesjon til russerne, som har behov for å markere en selvstendig holdning til NATOs eventuelle engasjement i en slik okkupasjonshær. Militærstyrkens ledelse og sammensetning vil derfor trolig bli et av de spørsmål som kan komme til å volde problemer når erklæringen skal meisles ut og iverksettes.Det ligger også andre, uløste konflikttemaer i prinsipperklæringen. Det er ikke tatt stilling til varigheten av FN-mandatet, og det gjenstår et betydelig arbeid med å konkretisere hvordan en ny, sivil administrasjon i Kosovo skal stables på bena og provinsens fremtidige forhold til republikken Jugoslavia. Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at en avvæpning av UCK-geriljaen, som nå er blitt rustet opp og trenet av amerikanske og britiske instruktører, vil volde vestmaktene problemer.G8-gruppen tar nå fatt på det viktige arbeidet med å forankre fredsavtalen i FN med et mandat fra FNs sikkerhetsråd. Det krever et fintfølende diplomatisk fotarbeid for å forhindre et veto. Når Russland nå spiller på lag med vestmaktene, gjenstår det å selge fredspakken til Kina som det siste av de fem vetomaktene i Sikkerhetsrådet.Det bør for øvrig være et tankekors for FN at alle forsøk på å finne konkrete løsninger på krigen i Jugoslavia finner sted utenfor FNs egne organer. FN er åpenbart ikke egnet som forum for direkte konfliktløsning. I første rekke har arbeidet med en fredsplan for Kosovo skjedd i samtaler mellom NATO og Russland, hvor Russland har fungert som mellommann og megler.Og nå er det den mektige G8-gruppen som har trukket opp rammene for en fredsplan — i realiteten de samme statene utvidet med Japan. Når fredsplanen nå forankres i FN er det å håpe at den resolusjon Sikkerhetsrådet vedtar er så klar og utvetydig at den gir et solid mandat for at sikkerhetsstyrkene kan utføre sitt militære oppdrag.(May 8 1999 8:13)