Etter nederlaget ved valget i høst, er Høyre satt på sidelinjen i politikken i Sørlandets største kommune. Det smerter partiet. Bystyredebatten om budsjettet onsdag avslørte at representanter for partiet har problemer med å akseptere at andre har overtatt styringen. Inntrykket er at Høyre fremdeles furter og føler seg sveket av den tidligere parhesten KrF. Uttalelsene i bystyret underbygger i hvert fall denne oppfatningen. Høyre-leder Tore Austad finner det bemerkelsesverdig at KrF har gått til venstre, og Inger Skeie Hansen beklager at KrF samarbeider med Arbeiderpartiet. Per Sigurd Sørensen beskylder KrF for å satse pengene på de ressurssterke. Dette er kraftig skyts mot en ekspartner som i et par tiår stilte som garantist for at Høyre fikk ordførervervet. Det forteller det meste om frustrasjonen og sårheten at Høyre plutselig har så sterkt behov for å få fortalt at KrF ikke lenger er noe omsorgsparti. Vi tror ikke såkalt svake grupper hadde hatt mer å hente i et budsjett om KrF hadde valgt fortsatt samarbeid med Høyre. Vi har tidligere skrevet på denne plass at Høyre ikke tjener noe på å opptre surt og grettent, men foreløpig er det ikke noe som tyder på at partiet deler denne oppfatningen. Mens Høyre sliter med sitt, har KrF sine forklaringsproblemer. Under budsjettprosessen var det full sprik på toppen i partiet. Ordfører Jan Oddvar Skisland ville ha samarbeid med venstresiden, mens gruppeleder Anne Ma Timenes ville ha Høyre med på laget. Skisland har fastholdt at det er mest naturlig at KrF samarbeider politisk med de partiene som plasserte ham i ordførerstolen. Timenes har svart at det er hun som er gruppeleder, og slått fast at SV er helt uspiselig for KrF når det kommer til politikk. Det er en kjent sak at det er strid i KrFs bystyregruppe om valg av samarbeidspartnere. Gruppen har en politisk høyre— og en venstreside, og ordføreren og gruppelederen befinner seg i hver sin fraksjon. Nå ble det Arbeiderpartiet og SV som reddet flertall for budsjettet, og med det står Skisland igjen som seierherre i den interne maktkampen i KrF. Timenes, som har avvist SV tidligere, har måttet krype til korset. Hva dette får av konsekvenser for klimaet internt i KrF-gruppen, vil fremtiden vise. SV er kommet i en helt spesiell situasjon etter valget. Først hjalp partiet KrF til ordførervervet gjennom et teknisk samarbeid. Så redder SV også budsjettet for KrF og Ap, uten å ha vært invitert inn i konkrete forhandlinger, fordi Timenes og hennes medspillere i KrF ikke tåler SV. At SV-leder Torbjørn Urfjell midt oppe i dette virker fornøyd, forteller vel mest om hvor langt han er villig til å strekke seg for å hindre et KrF-samarbeid til høyre.