Vi konstaterer at lederen og resten av partiapparatet har en stor jobb å gjøre. Den siste meningsmålingen TNS Gallup har utført for TV2 og VG viser at kun 5,5 prosent av velgerne ville ha stemt KrF om det var valg i dag. Samtidig forteller en undersøkelse MMI har foretatt, at tilliten til partiet er tynnslitt. Andelen som stoler på KrF, har sunket fra 49 til 10 prosent. Da KrF kvittet seg med Valgerd Svarstad Haugland som partileder i januar, var det som følge av en renselsesprosess internt i partiet. Etter valgkatastrofen i fjor høst, ble det nedsatt en «havarikommisjon», som skulle granske årsakene til at det gikk så galt. Konklusjonene var ikke til å leve med for Svarstad Haugland.Hun ble ufortjent tillagt det meste av skylden for katastrofevalget i september i fjor, for årsaksforholdene stikker mye dypere. Men partiet trengte en syndebukk. KrFs tilbakegang begynte imidlertid lenge før den famøse Medhaug-saken og påståtte sexovergrep, og skifte av partileder syntes både da — og også i ettertid - lettvint. Svarstad Haugland var en modig og utradisjonell partileder, og hun var aldri redd for å flagge sin mening, selv om hun visste hun kom til å høste storm. I Høybråten har KrF fått en leder som trår mer forsiktig, og som i stedet for å fare med klar tale, lar være å uttale seg når han vet det dreier seg om spørsmål som skaper røre i den kristen-konservative delen av partiet. Som for eksempel homofilisaken. Høybråten er aktiv i en av Misjonsforbundets menigheter. Forbundet stenger ute homofile som lever i parforhold, men Høybråten vil ikke svare på om han deler forbundets syn. Tausheten var et betydelig problem for ham i vinter, og kommentatorer uttalte at saken kunne slå ut på to måter. At den virker samlende innad eller at partiet støter fra seg en del velgere. Det kan synes som om begge spådommene har slått til. Kan hende stiller velgerne seg spørsmålet om hva vi skal med et Kristelig Folkeparti som ikke vil mene noe om verdispørsmål. Begrunnelsen om at det handler om teologi, og ikke politikk, virker det i hvert fall som Høybråten ikke har klart å selge inn til velgerne. Da Høybråten overtok som leder, uttalte han at KrF skulle favne bredt. Nå kan det synes som han har drevet partiet inn på den smale vei. Både den siste meningsmålingen og MMI-undersøkelsen viser dette. Særlig har KrF problemer med menn. I alderen 18-44 år ville bare én prosent ha gitt sin stemme til KrF om det var valg i dag. Høybråten har åpenbart valgt en annen vei enn forgjengeren for å tekkes KrFs kjernevelgere - grunnfjellet i Kristen-Norge. Valgforsker Frank Aarebrot mener KrF kan oppnå maksimalt ni prosent oppslutning om Høybråten fortsetter i samme spor som nå. Vi har tidligere advart mot at den retningen den nye lederen har valgt, kan vise seg å være et risikabelt prosjekt. De siste meningsmålingene bekrefter det.