Med fjorårets budsjettbehandling i frisk erindring har vi ingen illusjoner om at årets budsjettbehandling vil bli ryddigere. Mye tyder på at en svekket regjering kan bli kasteball mellom opposisjonspartiene, snarere enn at regjeringspartiene selv tar regien på budsjettbehandlingen.Det er på mange måter parlamentarismens perversjon vi opplever når en svak mindretallsregjering blir skamfert under den årlige budsjettbehandlingen.Ingen er tjent med den uforutsigbarhet og usikkerhet dette fører til gjennom noen lange høstmåneder. Nå går det bare noen måneder mellom hver gang det varsles regjeringskrise — fra revidert nasjonalbudsjett i mai til statsbudsjettet i oktober.Det som kan berge regjeringen gjennom høsten er at verken Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet kan se seg tjent med et regjeringsskifte nå. Selv om både Jens Stoltenberg og Carl I. Hagen har gjort sitt beste for å krisemaksimere situasjonen ved å varsle at de ikke vil inngå noe budsjettsamarbeid med regjeringen, har begge gitt uttrykk for at de ikke tror på noe regjeringsskifte i høst. Tydeligst på dette har Jens Stoltenberg vært.Carl I. Hagen er en langsiktig strateg. Hans store prosjekt er å få gjort Frp så politisk stuerent at det en dag kan bli akseptert som regjeringspartner av KrF og Høyre. Oppildnet av høstens valgresultat har han fått et glimt av politikkens Soria Moria i horisonten mot stortingsvalget i 2005. Et utstrakt samarbeid mellom Frp og de andre borgerlige partiene i kommunene, ville kunne bane vei for et samarbeid også på riksplanet. Men når KrFs partiledelse sender ut dekreter om at partilagene skal unngå politisk samarbeid med Frp lokalt, torpederer de også denne delen av Carl I. Hagens rehabiliteringsplan. Som «straff» vil Carl I. Hagen derfor gjøre budsjettbehandlingen vanskeligst mulig for regjeringen.Men heller ikke Carl I. Hagen og Frp er tjent med en regjeringskrise i høst. Den vil kunne sende KrF i armene på Arbeiderpartiet og dermed ødelegge mulighetene for en bred, borgerlig regjering med Carl I. Hagen som regjeringsmedlem etter valget i 2005. Og skulle Frp på nytt felle en borgerlig regjering på et kabinettspørsmål, ville det være ensbetydende med å si farvel til noe regjeringssamarbeid i overskuelig fremtid - og vel så det. Carl I. Hagens henrettelse av samarbeidsregjeringen Willoch i 1986 er ennå ikke glemt i Høyres Hus.Regjeringen Bondevik overlever høsten, men først etter å ha gjennomlevd ydmykelser både fra høyre- og venstreopposisjonen.