De nye reglene for fastsetting av barnebidrag trer i kraft 1. oktober. Utgangspunktet for de nye reglene var en mer rettferdig bidragsordning, der begge foreldrenes inntekt skulle tas hensyn til. Man valgte å gå bort fra prosentmodellen, selv om Barneombudet, Likestillingsombudet, Redd Barna, NOVA og en rekke andre mente at denne ordningen fortsatt burde være utgangspunktet.Fastsettelsen av bidrag skal nå være ut i fra en stipulert kostnadsmodell, hvor det legges til grunn hva et barn gjennomsnittlig koster med nøkternt forbruk, det vil si at en rekke utgifter er holdt utenfor, samt at utgifter til etablering ikke regnes med. Denne fastsatte kostnaden skal så fordeles mellom foreldrene på bakgrunn av en brøk etter inntektsforhold, og deretter skal samvær mellom bidragsyter og barn også fratrekkes. I tillegg er det innført et rettsgebyr for å overlate disse sakene i størst mulig grad til foreldrene selv.Da omleggingen ble vedtatt av Stortinget, ble det gjort med et forbehold om at ordningen skulle følges tett opp, og at uheldige konsekvenser skulle rettes opp. Barne— og familieminister Laila Dåvøy har siden i våres hevdet at ordningen skal evalueres og at skjevheter skal kunne lukes ut. Men kan vi nå stole på dette?Den gamle ordningen for fastsettelse av bidrag innebar i hovedsak at bidraget kun endret seg i takt med bidragsyters inntekt når denne ble endret med mer enn 10%, eller at bidragsyter fikk flere barn. Vi skal her se nærmere på endringsmulighetene, og dermed konfliktmulighetene i den nye ordningen.Fremdeles er inntekt kilde til endring, nå på begges sider. Dette er også et vanskelig felt, ifølge fylkestrygdekontorene, da det også er inntektsevnen, det vil si muligheten til å inntjene, som skal vurderes. Dessuten har ikke partene innsynsrett i hverandres inntektsforhold, og derfor store muligheter til å bedra hverandre.Som nevnt er samværsovernattinger grunnlag for bidrag, og endringer av dette gir grunnlag for nytt bidrag.Omsorg eller bidragsplikt for flere barn gir også krav på endring av fastsatt beløp.Når barnet fyller 6 og 11 år skal kostnadsnivået endres, og dermed bidraget. Dette må partene sørge for selv, det blir ikke gjort automatisk. Når barnet slutter eller begynner i barnehage, endrer fra halvdagsopphold til heldagsopphold (eller motsatt), slutter eller begynner hos dagmamma, foreldrebetalingen økes/reduseres, eller andre endringer i utgifter til barnetilsyn, skal bidraget endres, da en del av utgifter til barnetilsyn ligger i bidraget. Videre er det også grunnlag for endring når barnet begynner eller slutter i skolefritidsordning, eller satsene der endres.Om den barnet bor hos mottar stønad til barnetilsyn, vil grunnlaget for bidrag endres med dette. Både ved endringer i folketrygden, eller endringer som har med mottakerens jobb- eller studiesituasjon å gjøre, og dermed til retten til stønaden, vil gi grunnlag for nytt bidrag.Hva barnet koster, tar utgangspunkt i satser fra SIFO. Vi har allerede sett at disse satsene endret seg i våres. Endringer i disse fører også til krav om endringer i bidrag. I tillegg er det også regnet med en fastsatt del av boutgifter i bidragsfastsettelsen. Denne beregningen gjøres på grunnlag av SSBs statistikk. Endringer her vil også gi grunnlag for bidragsendring.Om en av foreldrene kommer inn under en trygdeordning med barnetillegg, vil dette også påvirke bidraget, både ved å få eller å miste barnetillegg, samt endringer i beløpet.Ved inngåelse eller brudd i en av foreldrenes samboerskap, vil det også være grunnlag for endring. Ved innføring av SIFOs satser er det også utelatt en rekke normale utgifter for barn. Dette er kostnader som skal fordeles mellom foreldrene i tillegg til barnebidraget, og dermed i sin helhet overlatt til foreldrenes forhandlingsevne og vilje. Dette er utgifter til for eksempel lommepenger, bursdager (barnets og andres, for eksempel klassekamerater), sportsutstyr og andre fritidsaktiviteter, bøker på videregående skole, utgifter til funksjonshemmede barn (alle egenandeler som ikke godskrives egenandelskort for eksempel til spesialsko, utgifter til ikke reseptbelagte medisiner, m.m.), småbarnsutstyr som vogn, stellebord og lignende, samt ferier.Ut i fra dette kan bidragsfastsettelsen komme til å endre seg flere ganger i året, det vil si en stadig kilde til uro og konflikt. Ikke minst vil det føre til en total uforutsigbar situasjon for alle parter.Hvordan vil evalueringen bli av dette? Til nå har man dessverre ingen grunn til å tro at stortingsflertallet vil omgjøre noe i den nye ordningen. Vi har sett at regjeringen med Frp er lite lydhøre for de innsigelser som har strømmet på fra enkeltmennesker, andre politikere og tunge instanser som bl.a. Barneombudet. Og når Frps familiepolitikere går ut i leserbrev og kaller aleneforeldre kravstore og sytete oppe i dette, er det all grunn til bekymring for hvilket alvor en eventuell evaluering vil bli foretatt med.Slik situasjonen er blitt, ser hele ordningen ut som et «runawaytrain», det vil si et løpsk togsett som av egen kraft dundrer av gårde uten verken bremser eller kontroll. Om det ikke blir tatt på alvor vil det spore av. Vi er mange som er bekymret for dette.