Samtidig sier han at KrF har meldt seg ut av ordførerdebatten ved å nominere Harald Sødal på topp. Om Arbeiderpartiet skulle ha støttet Sødals ordførerkandidatur, måtte det eventuelt ha skjedd ut fra en vurdering av kjøttvekten i bystyret, legger han til.Nå kan det ifølge meningsmålingene spøke for kjøttvekten både for Arbeiderpartiet og KrF i Kristiansand. Og det er kanskje like greit, ut fra det de to partiene har stelt i stand. Det var Kittelsen som 11. mars i fjor startet frieriet til KrF ved å hevde at for «oss (Ap — red.anm.) vil det være mye bedre å ha en KrF-ordfører enn en Høyre-ordfører». Da var Sødal varaordfører, og foran årets valg ble han nominert som partiets ordførerkandidat. Men først 3. august i år, når KrFs grand old man i Kristiansand, Roar Fjellvang, utlegger listens betydning for ordførerkabalen i byen, går lyset opp for Kittelsen, som klønete nok sier at han ikke trodde Sødal hadde ambisjoner om å bli ordfører.Alternativt avslørte Kittelsen først da at Arbeiderpartiet halvannet års tid har spilt falsk om sitt ønske om «en KrF-ordfører». Vi forstår at Arbeiderpartiet og Bjarne Ugland vil at Ugland skal bli ordfører i Kristiansand, men hvorfor har partiet da ikke sagt det med en gang? Hvorfor har Ap klenget på KrF så lenge hvis det aldri var meningen? Partiets bestrebelser på å forklare seg om dette, gir nå bare et nytt bidrag til en av høstens politiske og teologiske motedisipliner, løping i salat.Vi kan godt forstå Arbeiderpartiets panikk, for en mer formsvak makker enn Kristiansand Kristelig Folkeparti skal det godt gjøres å finne. Partiets ordførerkandidat, Harald Sødal, kaller velvillig vurdert mest av alt på smilet. Partiet støter vekk unge velgere, samtidig som dets ry som verdiparti er plettet etter håndteringen av den såkalte Losnegaard-saken, etter moms-saken - som rett nok først og fremst involerer fylkespartiet - og nå sist ståheien omkring omstendighetene rundt havnestyreleder Roar Fjellvangs mulige båtkjøp fra havnevesenet. På oss synes det som om KrF og Arbeiderpartiet først og fremst trenger tid for seg selv, til å finne ut av hva de vil og hvem de skal fronte med videre. Kristiansand Arbeiderparti sår tvil som sin egen strategi samtidig som partiets taktiske opplegg klikket allerede i starten av valgkampen. Kristiansand KrF behøver på sin side ro for å gjennomføre et generasjonsskifte. Og det bør ikke belastes byens befolkning at noen i partiet skal takkes av. Først når partiene selv har sysakene i orden, kan de fremby seg for velgerne med troverdighet.Dermed synes mye duket for Høyre og Bjørg Wallevik enda en gang. Det holder med en populær ordfører og et syltynt valgprogram når motstandernes bidrag mest av alt består av selvmål.