Domprost Dag Nordbø fastslo under møtet at det ikke er noe galt med varen Kirken omsetter. Underforstått så må det være noe galt med dem som forsøker å bringe varen ut folket. Eller at mottakeren ikke er interessert i det som tilbys. At reklameeksperter er svaret på de utfordringene Kirken står overfor, stiller vi oss tvilende til.

Vi tror ikke det er noe galt med budskapet, for det har overlevd gjennom to tusen år. Det har det gjort tross alle de feiltrinn kirkelige ledere har gjort seg skyldige i opp gjennom historien. Det vanskelige med budskapet er at liv og lære er så tett sammenvevd, eller i hvert fall burde være det. For sentralt i den kristne troen står tilgivelsen og kjærligheten. Hvis det blir for stor avstand mellom budskapet som forkynnes og formidlerens gjerninger, får mennesker en opplevelse av at dette er bare tomme ord.

Det er lett for de fleste av oss å bli moralistiske og fortelle andre hva som er det eneste rette. Kanskje er dette også Kirkens store problem. Diskusjonene går for eksempel høyt mellom de lærde når det gjelder homofili eller sex før ekteskapet. Kjærligheten synes å ha karrige kår, for det handler mer om å ha rett, og å vinne diskusjonen «på bibelsk grunn».

Det kan være en givende øvelse at kirkelige ledere utøver selvkritikk. Og at de søker råd utenfor kirkens vegger. Samtidig har Kirken selv områder hvor den viser hva den er god for. Det kan for eksempel være i sorgsituasjoner. Mange er de Kirkens tjenere som stiller opp i forbindelse med død og ulykker, og som hjelper i sorgarbeidet. Da opplever mennesker at Kirken er der for dem på en betingelsesløs måte. At den er nær. Mange kirkefremmede har fått et nytt og annerledes møte med Kirken i slike situasjoner.

Når biskopen og andre av Kirkens ledere ber om råd til å formidle budskapet, utelukker vi ikke at reklameeksperter kan ha noe å bidra med. Et annet sted å begynne kan være hos Frelsesarmeen eller i Kirkens Bymisjon. De lar ofte gjerninger tale mer enn ord, og ser ut til å ha tatt på alvor at mennesket er både sjel og legeme. Trolig er det derfor de blant folk flest har en posisjon Kirken kan misunne dem.