Borgerlig walkover?

Selv den tidligere så kontroversielle innvandringspolitikken er et ikke-tema i valgkampen — en debatt som dominerte valget for fire år siden.

Det er i det hele tatt vanskelig å få øye på markerte politiske motsetninger mellom de borgerlige regjeringspartiene og opposisjonen i Danmark. Velferdspolitikken, som ser ut til å bli et hovedtema i den norske valgkampen, er også nøytralisert i den danske. Statsminister Anders Fogh Rasmussen har, på samme måte som Jens Stoltenberg har gjort med kontantstøtten her hjemme, garantert for at det ikke vil komme velferdspolitiske reformer de neste fire årene.

Og Fogh Rasmussen har fremstått i valgkampen som en like god sosialdemokrat som lederen av Socialdemokratene, Mogens Lykketoft. Når velgerne ikke skjelner posisjon og opposisjon fra hverandre blir det gjerne et spørsmål om tillit og karisma. Og her vinner Anders Fogh Rasmussen over Mogens Lykketoft.

Selv om de siste meningsmålingene i går bærer bud om at valgresultatet kan bli jevnere enn hva man forventet ved valgkampens start, ligger det an til at valget blir en walkover for regjeringspartiene Venstre og Det konservative Folkepartiet med regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti, på slep.

For oss nordmenn er det av interesse å registrere at selv om partikonstellasjonene mellom opposisjonspartiene og regjeringspartiene følger det samme mønster som i Norge, finner vi ikke den samme polarisering som i dagens norske politikk.

Snarere tvert om. Mens den norske valgkampen vil bli preget av to ideologisk profilerte regjeringsalternativer, samler dansk politikk seg rundt sentrum. Og sett med utenlandske valgobservatørers øyne har statsministerpartiet Venstre nærmest smeltet sammen med Socialdemokratene i praktisk politikk.

Den borgerlige Rasmussen-regjeringen har regjert med den danske varianten av Fremskrittspartiet - Dansk Folkeparti - som et avtalefestet støtteparti. Anders Fogh Rasmussen har altså gjort det som Kjell Magne Bondevik, Erna Solberg og Lars Sponheim hittil har avvist overfor dansk Folkepartis søsterparti i Norge. Dermed har regjeringen en stabil flertallsplattform å gå til valg på.

Om ikke norske politikere har noe å lære av den danske valgkampen, kunne kanskje Bondevik-regjeringen ha noe å lære av Anders Fogh Rasmussen når det gjelder samarbeidsavtaler?