På statsministerens pressekonferanse før jul ble Kjell Magne Bondevik bedt om å kommentere de etiske sidene ved hans bysbarn og fotballvenn Kjell Inge Røkkes milliardlån i den statseide DnB med tilhørende oppkjøp av Aker RGI.Statsministeren, som har gjort verdispørsmål til sitt varemerke og nedsatt en egen verdikommisjon, unngikk å kommentere disse spørsmålene. Vi får ta til etterretning at en statsminister fra verdipartiet KrF ikke ønsker å mene noe om et av tidens mest betente etikkspørsmål i norsk næringsliv.Det har derimot kjøpmann Stein Erik Hagen — Rimi-Hagen - gjort. På en usminket og direkte måte har han tatt et oppgjør med den type forretningskultur og -etikk som Kjell Inge Røkke representerer. Til Dagens Næringsliv uttaler Stein Erik Hagen at Kjell Inge Røkke er en raider som tømmer selskapene og at den type forretningsmenn er det verste han vet. Til VG uttaler han at det fenomenet Kjell Inge Røkke representerer er en kultur som er grådig, kynisk, selvopptatt, umoralsk og rå.Nå kan man selvsagt diskutere formen på Stein Erik Hagens oppgjør med Røkke-kulturen i norsk næringsliv. Men det er befriende at det til slutt er en sentral norsk næringslivsmann som tør stå fram og henge bjella på katten og Røkke-fenomenet i norsk næringsliv. For det er på høy tid at noen stiller de avgjørende og kritiske spørsmål ved etikken i det som foregår i lovens gråsone rundt Røkkes oppkjøp av Aker RGI. Kredittilsynet toer sine hender og sier at det er ikke deres oppgave å vurdere de etiske sider ved et oppkjøp av et av Norges største konserner ved hjelp av penger fra kassa i det selskapet man kjøper opp.For folk flest fortoner dette seg som prokuratorknep og spissfindig jus i strid med lovens intensjoner. Det skal ikke være mulig å kjøpe opp et selskap med de midlene som ligger i selskapet. Det er i realiteten det som skjer når kjøpet finansieres ved lån som skal tilbakebetales ved hjelp av ekstraordinært utbytte fra det samme selskapet.Og det styrker ikke nettopp regjeringens etiske ferniss at det er en statseid bank som på denne måten opererer i finanslovgivningens tvilsomme gråsone. Om staten skal ha kontrollen i bankenes styrerom må det i det minste være i den hensikt å sørge for at det ikke kan stilles spørsmål ved etikken og samfunnsmoralen ved de lån som innvilges.Men Stein Erik Hagens kritikk av Røkke-kulturen går lenger enn tvilsomme disposisjoner i Aker RGI . Hans grådighetskultur representerer også en tvilsom skattemoral. Etter krangel med skattemyndighetene har Røkke og hans likesinnede fått aksept for at de formelt tilfredsstiller reglene for å slippe å betale skatt til Norge. Samtidig opererer de som om de bor fast i Norge og nyter de samme fordeler som fastboende nordmenn som må betale sin skatt. Dette bidrar til å undergrave skattemoralen til folk flest.Vår statsminister er unnvikende og Stortingets næringskomité lar seg beverte av Kjell Inge Røkke med kvalmende smiger til takk. Da står det langt større respekt av Rimi-Hagens etiske ryggrad og sivile mot.