Arnett skulle rapportere fra Bagdad, men gikk langt over streken da han takket ja til å la seg intervjue av irakisk tv. Det er som kjent statlig, og staten er som kjent Saddam Hussein, som aldri har hatt noe til overs for verken pressens eller andres frihet.I tillegg til å ha ertet på seg hele den amerikanske opinionen, er journalister fra alle verdenshjørner kraftig provosert. Ikke minst fordi Arnett sa at samarbeidet mellom internasjonal presse og det irakiske regimet fungerte utmerket, vel vitende om at flere journalister er plyndret og sendt ut av landet og at to fryktes tatt til fange.At han lot seg bruke som Saddams nyttige idiot, var en grov feilvurdering av den rutinerte journalisten. Som Petter Nome, gikk Peter Arnett fra å være reporter til selv å bli en aktør i propagandakrigen. En naturlig konsekvens vil være at Peter Arnett må bytte ut penn og kamera med taler og megafon, slik Petter Nome har gjort.