— Sitatet er Aksel Sandemoses i betraktninger om bedehuskulturen, inntatt i En smeigedag, bilder fra Sørlandet.
Inspirert av denne ytring går tankene til det vår bys forbudspolitikere, samt godtfolk i ord og handling har utsatt kvinnene i Markens for. Det er nå gått 14 dager siden FAFO-rapporten, finansiert av det Danske Rockwool Fondet, slo beina under de fleste av de unyanserte, generaliserende mytene som ble skapt. Noen i byen fortjener ros - Bymisjonen, Frelsesarmeen, Arkivet og ikke minst vårt nøkterne og saklige politi. Enkelte opposisjonspolitikere bør også nevnes.
Forbudspolitikerne har hovedansvaret for at tiggerdebatten løp ufyselig løpsk bl.a. med fysiske overgrep i form av ildspåsettelse og regulære strafferettslige legemsfornærmelser overfor de forsvarsløse kvinnene, noe jeg selv har vært vitne til. Ikke en gang satte byens politiske ledelse foten ned og tok ansvar, selv ikke ordføreren som 20/11-13 ønsket sitat å ta et oppgjør med de moralske sidene ved tiggerdebatten. De ble feite, de ordene. Det vi fikk var flåsete bemerkninger om tiggerhotell, sjekkbruk og oljefond! Hans såkalte analysebaserte tilnærming besto i noen henvisninger fra utrygge eldre.Den i norsk sammenheng alltid barmhjertige Kleppe hverken kan eller vil forstå noe som helst. Verst har vært Storbukås med sine søppel-assosiasjoner og Sissel Andersen: Den 28/11-13 presterte hun å hevde at fordi politikerne tillot tigging, tillot de også at hatet ble større og større. Hun refset altså ikke haterne, men ga kvinnene i Markens skylda. Ufattelig og feigt blir svake ord.
Saklig informasjon ble ALDRI imøtegått av Grundekjøn & Co. De benyttet seg av den kjærkomne variant av ytringsfriheten, nemlig taushet.
Så også nå. Greit nok. Dermed avslører de bare seg selv.
Sprekker i «Sørlands-idyllen»
Rumenske tiggere styres ikke av bakmenn