1000-kroners spørsmålet er om bedriftene som dyrkes frem klarer å vokse

Hvis vi maler med bred pensel er det ikke vanskelig å kåre vinnerne og taperne av de siste 200-års næringshistorie. Fra den industrielle revolusjons begynnelse ble håndlagde produkter utkonkurrert av tilsvarende industriprodukter. Med andre ord: Arbeiderne vant. Håndverkerne tapte. Befolkningen i byene utviklet seg fra å stort sett å være selvstendig næringsdrivende til stort sett å være ansatte.

På 2000-tallet var det åpenbart at arbeiderklassen var på retur. En vanlig spådom om det 21ste århundre var at vinnerne ville være høyt utdannede med fast ansettelse som utviklet nye kunnskapsprodukter som ble produsert i Asia, mens norske arbeidere ble utkonkurrert av billig arbeidskraft i Kina og de resterende norske håndverkerne ble utfordret av billigere EU-borgere.

Håndverksrevolusjon i norske byer

Spådommen fra begynnelsen av 2000-tallet er nesten riktig. Mennesker med høy utdannelse gjør det som regel godt. En nedside som ikke så mange så for seg var at også folk med høy utdannelse ville bli midlertidig ansatt ved norske universiteter, høgskoler eller museer.

Det folk virkelig ikke så for seg var at vi skulle få en liten håndverksrevolusjon i norske byer. I dag dukker det stadig opp flere av det våre fedre ville kalt bruktbutikker — men som i dag omtales som vintage-butikker, og det er blitt trendy å sy, å brygge øl eller å strikke. For 20 år siden var dette kjærkomne hobbyer for besteforeldregenerasjonen. Det var fritidssysler mange trodde ville dø ut.

En nedside som ikke så mange så for seg var at også folk med høy utdannelse ville bli midlertidig ansatt ved norske universiteter, høgskoler eller museer.

Dette gjelder selvsagt ikke bare øl og klær. I boken Konkurransekraft forteller leder Jan Egbert Sol ved TNO (Nederlands svar på vårt Sintef) at i hele Europa blir kunden langt mer involvert i produktenes utvikling. Det vil føre til en vekst i 3D-printere i industrien, i ny småskalaindustri og også en renessanse innen håndverk.

Resultatet kan være at det 21ste århundre blir et vendepunkt. Fra å ha hatt en utvikling de siste 200 årene mot større selskaper kan vi kanskje få en utvikling med flere selvstendig næringsdrivende. Det er akkurat denne trenden som kommer til syne i Kristiansand med ny maker-space og coworking stedet kalt CoWorx.

Dynamiske økosystemer

De byer som klarer å dyrke frem suksessfulle gründere har til felles at de har utviklet dynamiske økosystemer. Økosystem er et buzz-ord, men hva betyr det egentlig? Vi tolker det som en konsentrasjon av forskjellige aktører innen en bransje som samarbeider.

For å ta Berlin som eksempel så har du etablerte institusjoner som Inkubatoren Hub:raum og Technische Universität, som gjerne samarbeider med coworkingsteder som Betahaus eller The factory om å skaffe kapital eller know-how. Alt gjør det jo relativt lett å orientere seg i gründermiljøet i Berlin, noe engleinvestorer synes er veldig spennende. Det gjør det lettere å komme i kontakt med lovende bedrifter å investere i.

Kristiansand Kunsthall tjener på at Sørlandets Kunstmuseum fungerer godt.

Overført til hjemlige trakter blir det lettere for CoWorx å lykkes hvis også Makerspace Norway lykkes. Vi kan finne en parallell i kunstverdenen. Kristiansand Kunsthall tjener på at Sørlandets Kunstmuseum fungerer godt. Vi beskriver dette som at sterke aktører setter en by på kartet, noe som igjen er med på å dyrke frem nye dyktige folk.

At institusjonene ligger sentralt er viktig. Da blir det lettere å samarbeide fordi det er enkelt å møtes. Og det blir enklere å stikke bort til «naboen» for å finne ut hvordan et problem kan løses. Kunnskapen flyter enklere.

Klarer ikke å kommersialisere

Det store spørsmålet er om det fremvoksende økosystemet i Kristiansand vil klare å bygge store selskaper eller om økosystemet vil dyrke frem små bedrifter med relativt lav verdiskapning. Utfordringen med mange av de nye bedriftene som vokser frem i Norge og Europa er at de ikke klarer å kommersialisere. Altfor mange består av en person som kan håndverket og brenner for produksjon, men i liten grad klarer å finne markeder.

Målet må være at bedriftene som starter i Kristiansand tenker internasjonalt fra dag én.

Den åpenbare løsningen på dette er selvsagt å bygge et team der man har både produksjonskompetanse og salgskompetanse. I mange tilfeller er det likevel ikke så lett. Den kanskje beste løsningen er å bygge opp mindre kommersialiseringsinkubatorer. Dette er ikke Innovasjon Norge, der bedriftene søker støtte, men tvert imot åpne fagområder hvor en kan få hjelp eller kjøpe kommersialiseringstjenester. Kanskje inkubatoren Inventus Sør kan bli en slik motor for å kommersialisere nye bedrifter. Målet må være at bedriftene som starter i Kristiansand tenker internasjonalt fra dag én.

Dette handler selvsagt ikke bare om å tjene penger eller lykkes som gründer. Det handler også om å opprettholde dynamiske byer i Norge. For at en by skal lykkes må den produsere noe som verden faktisk vil ha - og er villig til å betale for.