Produksjonen gikk fortere enn noensinne. Arbeiderne fortjente vel en lønnsøkning da de hadde bidratt med arbeidsgivers enorme gevinst? Arbeidsgiver var rikere enn noensinne, så hvorfor skulle ikke også arbeiderne få høyere lønning? Erfaringen viste oss at det ikke var slik det skulle gå. Ikke uten kamp.

«Trickle down-økonomi«

I sin første apostoliske formaning gikk pave Frans hardt ut mot «trickle down»-økonomi, som er ideen om at skattekutt for bedrifter og de rikeste vil komme de fattige til gode ved å gjøre hele kaken større. Slike

økonomiske teorier forsvares sterkt av liberalistiske partier, som antar at økonomisk vekst, drevet frem av et fritt marked, nødvendigvis vil lykkes med å gi verden mer rettferdighet og inkludering. «Når det regner på presten», skal det etter teorien også «dryppe godt på klokkeren». Tanken er at om sjefen har mer å dele, så vil den ansatte få mer i tråd med at sjefen har mer. Ser vi på hvordan historien har utfoldet seg, både gjennom den industrielle revolusjon og dagens storkapital som investerer i fattige land for å få billig arbeidskraft (for å bl.a. produsere ditt og mitt tøy), så forstår vi at dette er en teori som ikke har rot i virkeligheten. Pave Frans mener det ikke finnes bevis for at teoriene er holdbare. Pave Frans hevder at denne liberalistiske påstanden, som aldri har blitt bekreftet av fakta, uttrykker en naiv tillit til godheten til dem som har økonomisk makt. Paven kaster seg med dette også inn i debatten om økonomisk ulikhet i samfunnet. Mens inntektene til en liten minoritet på verdensbasis vokser enormt, vokser også gapet mellom majoriteten og denne minoriteten med samme takt. Denne ubalansen er resultatet av ideologier som forsvarer markedets absolutte autonomi, og finansielle spekulasjon. Det er ikke ofte Rødt henviser til paven. Kanskje burde vi med dette begynne å gjøre det oftere? Vi har i hvert fall en felles kampsak, og det er de marginalisertes rett!

Forankret i lovverket

Det er klart at man kan være heldig å få en utrolig gavmild arbeidsgiver. Det er allikevel et ankepunkt: i realiteten er det vel ingen som ønsker å gjøre seg avhengig av arbeidsgivers gode, eller dårlige, humør og

større eller mindre giverglede? Gjennom sikrede rettigheter, gjennom en arbeidsmiljølov som er forankret i lovverket, så er arbeiderne sikret sine rettigheter. Gjennom sikrede rettigheter er arbeidstaker mindre avhengig av arbeidsgivers egenproduserte regler. Som organisert slipper man å ta opp kampen for lønnsøkning alene. Fagforeningen er arbeidsgiverens viktigste støttespiller som bidragsyter for utjevning av økonomiske forhold. Det er gjennom kamp at vi har de rettighetene vi har i dag. Rettighetene er ikke blitt gitt oss gratis som en gave fra arbeidsgiver, men er blitt kjempet for med tårer, slit og blod av våre forfedre.

Makt har aldri, og kommer aldri til å gis frivillig. En mer demokratisk maktfordeling må kjempes for. Det nytter ikke å sitte på sidelinjen — fremtiden skjer nå! Kun samlet kan venstresiden styrke menigmanns rettigheter til et arbeidsliv preget med mer fordeling av godene. Jeg henviser med dette til slik Marx selv skrev det: «Proletarer i alle land, foren dere!«