Organisasjonen var den største motstandshæren i det okkuperte Norge. «Den spilte en betydningsfull rolle til tross for relativt kort levetid og det faktum at den endte i katastrofe. Det var ikke bare en lokal katastrofe av store og tragiske dimensjoner, men et svært alvorlig tilbakeslag for hele det militære motstandsarbeidet i Norges frihetskamp.» Sitat, Frihetens Flamme, av Kristen Taraldsen.

Forberedt for invasjon

Sørlandsgruppa var forberedt for invasjon fra England. Det de ikke visste, var hvilken brikke de var i det strategispill, som krigens øverste militære ledere spilte. De allierte narret tyskerne til å tro på invasjon inn norskekysten. Store tyske styrker og ressurser ble bundet i det Hitler kalte «Festnung Norvegen». De alliertes satte inn angrep andre steder og med større mulighet for å vinne, (se til strategi for D-dagen senere.) «Det var verdenskrig. I krig teller bare seier», (muntlig sitert Anne Sofie Greve foredrag Arkivet 9. mai 2014).

Opprullingene pågikk fra desember 1942 og ut i 1943. 324 ble arrestert. 150 sendt til Tyskland. 53 omkom i Tyskland, av sult og sykdom. 9. mai 1944 ble Arne Laudal og hans fem menn, henrettet. Her er dentyske kunngjøringen i april 1944:

«Der høhere SS— und Polizeifurer Nord har dømt følgende til døden for virksomhet for en fiendtlig stat, henholdsvis spionasje : Ingeniør Arne Laudal fra Strai ved Kristiansand, redaktør Olaf Dyvik fra Grimstad, bokholder Thorleif Tellefsen fra Grimstad, ingeniør Arne Bjørge fra Arendal, disponent Knut Bø fra Bygland og lærer Aanund Tveit fra Lillesand.

Illegal organisasjon

De dømte hadde som ledende medlemmer av en illegal, militær organisasjon gjort omhyggelige forberedelser for å falle den tyske forsvarsmakt i ryggen hvis den skulde bli innviklet i kamphandlinger med invasjonstropper i Norge. De drev dessuten spionasje for en fiendtlig stat.«

Aanund Tveit, skrev på Grini i april 1944: «Jeg er overbevist om at det er Guds vilje som skjer, kjære dere. Tida vil vise dere, som får lov å leve, at det er slik».

Det er noen få iblant oss

Det er noen få iblant oss,

som alltid står opp og sloss,

når urett og smerte rammer,

en bror, en søster av oss.

I hjertet har de en flamme,

som brenner når urett skjer.

Den gjør at de få iblant oss,

er de som virkelig ser.

De er ikke styrt av fornuft,

av penger, vinning og makt,

men følger flammen i hjertet.

Livets pulsslag og takt.

Vi er i flertall, vi andre,

velger når kampen er endt.

Da er vi sikre på seier,

når utfallet er kjent.

I baktroppen er det tryggest.

Lett skiller vi ond fra god.

De som gikk først tok støyten.

Rettferdighet koster blod,

Det er noen få iblant oss,

som alltid står opp og sloss,

når urett og smerte rammer,

en bror, en søster av oss.

Det største av alt, de tilgir,

når uretten er slått ned, for

hjertets pulsslag forteller,

at bare slik blir det fred.